| Summary: | Studien handler om turnover og hvordan nordnorske distriktskommuner kan beholde sykepleierne. Deltakerne i studien er sykepleiere som arbeider i sykehjem og hjemmetjenesten i nordnorske distriktskommuner. Studiens problemstilling er: Hvordan kan nordnorske distriktskommuner beholde sykepleierne. Studien bygger på to fokusgruppeintervjuer av 9 sykepleiere i utvalgte distriktskommuner i Nord-Norge. Sykepleierne administrerer i stor grad eget arbeid og forvalter et stort ansvar som de ikke alltid er rustet for. Til tross for utfordringer i arbeidshverdagen, motiveres sykepleierne av en faglig spennende arbeidshverdag. Sykepleierne må beherske rollen som sykepleier og sambygding, der tilknytning til lokalsamfunnet styrker arbeidsprestasjonene og jobbengasjementet. Å arbeide i distriktet krever bred teoretisk og praktisk kompetanse om sykepleieutøvelse i distriktet. Det sterke sykepleierfellesskap støtter hverandre relasjonelt og faglig, og distriktskommunene strekker seg langt før de henviser pasientene til legevakt, noe studiens tittel antyder. For å mestre den autonome arbeidshverdagen, trenger sykepleierne tillit og støtte av leder for å utvikle seg i takt med kravene i jobben. Et overraskende funn er at utdanningen til helsefagarbeiderne har endret seg og mistet den breddekompetansen hjelpepleierne hadde. Det får betydning for den totale oppgaveløsningen og sykepleiernes opplevelse av ansvar. Vårt hovedfunn er at sykepleierne i nordnorske distriktskommuner bør å være del av et godt og utviklende team, med lederstøtte som tilrettelegger for autonomt arbeid.
|
|---|