Skoleverket og de tre stammers møte

• Main Author: Jensen, Eivind Bråstad
• Format: Book
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Eureka Forlag, Høgskolen i Tromsø 2005
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Andre pedagogiske fag: 289; VDP::Social science: 200::Education: 280::Other disciplines within education: 289; skolehistorie : Nord-Norge; samiske skoler : skolepolitikk; fornorskning; samer; kvener; Bak; Fokstad; Saba; Tromsø; Trondenes; Nord-Norge; samisk
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/3387

Hensynet til den samiske befolkning var viktigste drivkraft bak norske myndigheters tidligste satsing på opplysningsarbeid i det nordlige Norge. Skoleverket skulle få en sentral rolle i vårt lands politikk overfor den samiske og etter hvert også den kvenske befolkning. Behovet for lærere til samene var den direkte foranledning til at landets første offentlige lærerutdanningsinstitusjon etter 1814 ble etablert i nord så tidlig som i 1826, først på Trondenes og fra 1948 i Tromsø. Et omstridt spørsmål var lenge om opplysnings- og misjonsarbeidet blant samene skulle skje på samisk eller norsk. Fra midten av 1800-tallet utmeislet myndighetene gradvis en minoritetspolitikk som hadde til erklært mål å fornorske samer og kvener. Hoveddelen av boka dreier seg om skoleverkets sentrale rolle i denne fornorskningspolitikken, en politikk som var toneangivende i en periode på ca. hundre år. Her drøftes motiver bak politikken og de mange tiltakene som ble iverksatt. Boka viser hvordan stigende fornorskningsiver avspeilte seg både i opptaksregler, friplassordning og i opplæringstilbudet i samisk og kvensk ved Tromsø Seminar. Det fant etter hvert sted ei stadig mer konsekvent prioritering av norske elever til Seminaret. Stigende skepsis til samisk og kvensk, i lærerutdanning, i lærebøker og som opplæringsspråk, kulminerte med at bruk av disse språkene nærmest var forbudt ved inngangen til det 20. århundre. I boka møter vi en del av de skolefolkene som sto i forreste rekke i dette fornorskningsarbeidet, som for eksempel skoledirektørene Killengreen og Thomassen og skolestyrerne Reiersen og Leigland. Vi blir også kjent med noen av de som opponerte mot denne kursen, som de samiske lærerne Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, teologer som biskopene Skaar og Bøckmann, pastor Otterbech og professor Friis. Læstadianismens rolle blir også drøftet. Bokas siste del retter søkelyset mot et skoleverk på vei bort fra fornorskning og mot kulturell pluralisme, og her drøftes aktuelle utfordringer for skolen i møte med samiske, kvenske og ...