«Det viktigste av alt er det at man føler seg som same»: Hvordan forstår unge samer i Alta samisk identitet?

• Main Author: Haldorsen, Morten Simensen
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2024
• Subjects: Samer; Samisk identitet; Identitet; Alta; Symbolsk interaksjonisme; Goffman; Dramaturgi; Selvpresentasjon; Biografisk intervju; Identitetssymbol; Sjøsamer; Revitalisering; SOS-3981; samisk
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/33838

Gjennom denne masteroppgaven har jeg undersøkt samisk selvidentitet i Alta. Jeg har benyttet en symbolsk interaksjonistisk og dramaturgisk teoretisk tilnærming til identitet, sammen med personbiografisk intervju som metode har jeg undersøkt problemstillingen: Hvordan forstår unge samer i Alta samisk identitet? Oppgaven ser på informantenes biografi og skjellsettende hendelser fra deres liv som har aktualisert en samisk identitet for dem. Dette er også hendelser hvor en ukjent eller uklar samisk tilknytning er blitt gjenoppdaget eller klargjort. I det hverdagslige uttrykker informantene sin samiske identitet utad ved bruk av en rekke strategier, jeg finner at den samiske kofta (gákti) er det fremste materielle-kulturelle identitetssymbolet, og brukes til fest, høytid, og andre markeringer, men ikke til daglig. Til daglig kan en samisk identitet uttrykkes utad i antrekket med duodji (samisk håndverk) og samisk design som bruken av samiske sjal. Plaggene og tilbehøret tillegges en symbolsk dimensjon utover dens materielle virkelighet, en henvisning til en samisk tilhørighet. Imidlertid har de også strategier for å unngå å bli definert som noe annet enn norsk i situasjoner der det ikke er rom for å uttrykke en samisk identitet uten å risikere negative sanksjoner. Det er både positive og negative erfaringer med å være samisk i Alta. Det oppleves en positiv utvikling knyttet til det samiske der det samiske er en del av Alta-samfunnet. Alta ble hardt fornorsket, men mange har revitalisert en familiehistorisk samisk identitet, og ettersom mange er i samme situasjon kan det skape et samhold i det samiske i Alta. Det sentrale og mest interessante funnet jeg har om språk er at samisk språk ikke fremstår som nødvendig for å ha en samisk identitet, men språket kan være viktig hos noen for deres identitetsfølelse, og for følelsen av å være samisk nok. Jeg finner at samisk identitet er forstått som en følelse. En følelse som er knyttet til en familiehistorisk samisk arv og en tilknytning til fortiden. En fortid og arv som de ...