Forekomst og assosierte faktorer for fatigue hos voksne i Norge: Tromsøundersøkelsen.

• Main Author: Stensrud, Tor
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2023
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin; sosialmedisin: 801; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine; Social medicine: 801; MED-3950; Tromsø; Kvadrat
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/33688

Bakgrunn: Fatigue er et vanlig forekommende fenomen som varierer i intensitet og varighet. Fatigue varer lenger enn normal, forbigående slitenhet og lindres i mindre grad av hvile eller restituerende aktiviteter. Norske studier har funnet at fatigue er assosiert med kvinnelig kjønn og økende alder. Høyere utdanningsnivå, sosioøkonomisk status, samt det å være i et ekteskap / samboerskap er funnet å være negativt assosiert med fatigue. En svensk studie fant at økt fysisk aktivitetsnivå og mindre grad av stillesitting var negativt assosiert med fatigue. Hovedformålet med denne oppgaven var å avdekke om data fra Tromsø-7 undersøkelsen fant tilsvarende prevalens og sosiodemografiske assosiasjoner som tidligere norske studier. Materiale og Metode: Tromsø-7 undersøkelsen var den første Tromsøundersøkelsen som benyttet fatigueverktøyet Chalder Fatigue Scale (CFS). Den binære CFS-11-varianten ble tatt i bruk for å definere tilfeller av klinisk fatigue (caseness). Det ble benyttet deskriptiv statistikk i form av krysstabellanalyse og kji-kvadrat-test for å vurdere prevalens og assosiasjoner. Mann Whitney U ble benyttet for å sammenlikne gjennomsnittsaldre. Binær logistisk regresjonsanalyse ble benyttet til univariable og multivariable analyser mellom inkluderte uavhengige variabler og klinisk fatigue. Analyser ble utført i IBM SPSS 29.0. Signifikansnivået ble satt til 5 %. Resultater: Prevalensen av klinisk fatigue var 20,8 % for oppgavens utvalg. Prevalensen var 23,8 % for kvinner og 17,4 % for menn. Klinisk fatigue var signifikant assosiert med kvinnelig kjønn, lavere alder, lavere fysisk aktivitetsnivå, høyere grad av stillesitting, lavere inntektsnivå samt manglende venner å snakke fortrolig med. Det var en signifikant lavere andel fatigue blant deltakere i et ekteskap/ registrert partnerskap. Sivilstand var ikke lenger signifikant assosiert med klinisk fatigue ved multivariabel analyse. Utdanningsnivå var signifikant assosiert med klinisk fatigue blant kvinner, men forholdet fremstod ikke-lineært. Konklusjon: ...