Finnmark mellom frigjøring og fred. Livsvilkår blant overvintrere fra 25. oktober 1944 til 8. mai 1945

• Main Author: Mølmann, Nina Planting
• Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2024
• Subjects: krig; frigjøring; livsvilkår; sivil-militært samarbeid; sanitet; flukt; helsetjenester; Finnmark; gjenreisning; Grensen; Krysset; Skillet; Sør-Varanger; Arktis*; Varanger; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/33595

Finnmark mellom frigjøring og fred. Livsvilkår blant overvintrere fra 25. oktober 1944 til 8. mai 1945. Den 18. oktober 1944 krysset sovjetiske styrker grensen til Norge i Sør-Varanger. Etter en uke med kamper på norske jord, lyktes sovjeterne å presse de tyske soldatene på retrett. Den første delen av Norge var fritt etter nesten fem års okkupasjon den 25. oktober 1944. Samtidig forberedte tyske myndigheter tvangsevakuering av befolkningen og totale ødeleggelser av Finnmark og Nord-Troms, og den 28. oktober 1944 fikk befolkningen beskjed om at ingen skulle bli igjen i Finnmark. Dette innebar dette at livet slike de kjente det var over. 48 000 mennesker ble tvangsevakuert sørover, mens 22 000 var igjen i Finnmark. Det er en empirisk studie som utforsker livsvilkårene til de som overvintret i Finnmark vinteren 1944/45. Hvordan var det mulig å overleve en arktisk vinter i et nedbrent landskap? Undersøkelsesperioden starter med frigjøringen av Sør-Varanger 25. oktober 1944, og avsluttes med freden 8. mai 1945. Tidsrommet er delt i to perioder der skillet går ved norske myndigheters ankomst i Finnmark 11. november 1944. Det geografiske undersøkelsesområdet er delt inn i tre regioner. Første del fokuserer på forholdene under flukt og oppbrudd, påvirket av krigshandlinger og unndragelse fra tvangsevakuering. Andre del analyserer endringer i livsvilkår basert på regionale forskjeller, og deres effekt på befolkningen. Studien adresserer også hvordan militær tilstedeværelse og samarbeid mellom sivile og militære aktører, samt gjenetablering av sivilsamfunnet, påvirket overvintrernes livsvilkår. Analysene er basert på både kvantitative og kvalitative data. De kvantitative analysene anskueliggjør at enkelte steder var nærmest uberørt av den brente jords taktikk, mens andre steder ble totalt rasert. De kvalitative analysene gir innblikk i overvintrenes handlingsrom og hvilke valg de tok på de ulike stedene. Komparasjon er valgt som metode, både for å undersøke endringer i tid, og likheter og forskjeller mellom tre regioner ...