Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget

Nordkalottfolket (NKF) fikk sitt politiske gjennombrudd i Sametinget ved valget i 2021 med 18,3 prosent av stemmene med 9 av 39 representanter fra 6 av 7 valgkretser. Med populismens forståelse av hvordan «folket», «eliten» og «folkeviljen» forholder seg til hverandre samt teoriretningen historisk i...

Full description

Bibliographic Details
Published in:Norsk statsvitenskapelig tidsskrift
Main Author: Selle, Per
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Norwegian Bokmål
Published: Universitetsforlaget 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/32652
https://doi.org/10.18261/nst.39.4.1
id ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/32652
record_format openpolar
spelling ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/32652 2024-02-11T10:03:49+01:00 Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget Selle, Per 2023-12-08 https://hdl.handle.net/10037/32652 https://doi.org/10.18261/nst.39.4.1 nob nob Universitetsforlaget Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift Selle. Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 2023 FRIDAID 2216971 doi:10.18261/nst.39.4.1 0801-1745 1504-2936 https://hdl.handle.net/10037/32652 Attribution 4.0 International (CC BY 4.0) openAccess Copyright 2023 The Author(s) https://creativecommons.org/licenses/by/4.0 Journal article Tidsskriftartikkel Peer reviewed publishedVersion 2023 ftunivtroemsoe https://doi.org/10.18261/nst.39.4.1 2024-01-25T00:08:04Z Nordkalottfolket (NKF) fikk sitt politiske gjennombrudd i Sametinget ved valget i 2021 med 18,3 prosent av stemmene med 9 av 39 representanter fra 6 av 7 valgkretser. Med populismens forståelse av hvordan «folket», «eliten» og «folkeviljen» forholder seg til hverandre samt teoriretningen historisk institusjonalisme analyserer artikkelen hva som kjennetegner NKF, hvordan dets framvekst kan forklares og hvilke muligheter partiet har for politisk makt og videre gjennomslag. NKF utfordrer den institusjonaliserte, internasjonaliserte og rettsliggjorte samepolitikken innenfra Sametinget. De gjør dette med et klassisk populistisk samfunnssyn hvor det vektlegges at det er en folkelig enhet i nord, hvis historie, livsform og mening ikke respekteres og kommer til politisk uttrykk, fordi de hindres av den samepolitiske eliten i Indre Finnmark i allianse med statlige myndigheter i sør. NKF sin framvekst som en betydelig aktør i samepolitikken kan i stor grad forklares med evnen til å utnytte spenningen mellom demokrati og rettsstat som er innebygget i Sametinget. På samme vis som at reaksjonen på den rettsstatlige institusjonaliserte samepolitikken er en av hovedårsakene til NKF sin framvekst, har en slik institusjonalisert stiavhengig retning også den virkning at det gir NKF begrensede muligheter for makt og videre politisk gjennomslag. Dette forsterker igjen NKFs grunnlag for vekst, fordi det bekrefter deres politikkforståelse og elitekritikk. Det er derfor grunn til å tro at det kan bygge seg opp en stadig større spenning i samepolitikken, som det ikke er lett å se utgangen på. Article in Journal/Newspaper Finnmark Nordkalott* samisk Finnmark University of Tromsø: Munin Open Research Archive Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 39 4 122 141
institution Open Polar
collection University of Tromsø: Munin Open Research Archive
op_collection_id ftunivtroemsoe
language Norwegian Bokmål
description Nordkalottfolket (NKF) fikk sitt politiske gjennombrudd i Sametinget ved valget i 2021 med 18,3 prosent av stemmene med 9 av 39 representanter fra 6 av 7 valgkretser. Med populismens forståelse av hvordan «folket», «eliten» og «folkeviljen» forholder seg til hverandre samt teoriretningen historisk institusjonalisme analyserer artikkelen hva som kjennetegner NKF, hvordan dets framvekst kan forklares og hvilke muligheter partiet har for politisk makt og videre gjennomslag. NKF utfordrer den institusjonaliserte, internasjonaliserte og rettsliggjorte samepolitikken innenfra Sametinget. De gjør dette med et klassisk populistisk samfunnssyn hvor det vektlegges at det er en folkelig enhet i nord, hvis historie, livsform og mening ikke respekteres og kommer til politisk uttrykk, fordi de hindres av den samepolitiske eliten i Indre Finnmark i allianse med statlige myndigheter i sør. NKF sin framvekst som en betydelig aktør i samepolitikken kan i stor grad forklares med evnen til å utnytte spenningen mellom demokrati og rettsstat som er innebygget i Sametinget. På samme vis som at reaksjonen på den rettsstatlige institusjonaliserte samepolitikken er en av hovedårsakene til NKF sin framvekst, har en slik institusjonalisert stiavhengig retning også den virkning at det gir NKF begrensede muligheter for makt og videre politisk gjennomslag. Dette forsterker igjen NKFs grunnlag for vekst, fordi det bekrefter deres politikkforståelse og elitekritikk. Det er derfor grunn til å tro at det kan bygge seg opp en stadig større spenning i samepolitikken, som det ikke er lett å se utgangen på.
format Article in Journal/Newspaper
author Selle, Per
spellingShingle Selle, Per
Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget
author_facet Selle, Per
author_sort Selle, Per
title Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget
title_short Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget
title_full Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget
title_fullStr Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget
title_full_unstemmed Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget
title_sort populisme på samisk. framveksten av nordkalottfolket på sametinget
publisher Universitetsforlaget
publishDate 2023
url https://hdl.handle.net/10037/32652
https://doi.org/10.18261/nst.39.4.1
genre Finnmark
Nordkalott*
samisk
Finnmark
genre_facet Finnmark
Nordkalott*
samisk
Finnmark
op_relation Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift
Selle. Populisme på samisk. Framveksten av Nordkalottfolket på Sametinget. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 2023
FRIDAID 2216971
doi:10.18261/nst.39.4.1
0801-1745
1504-2936
https://hdl.handle.net/10037/32652
op_rights Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
openAccess
Copyright 2023 The Author(s)
https://creativecommons.org/licenses/by/4.0
op_doi https://doi.org/10.18261/nst.39.4.1
container_title Norsk statsvitenskapelig tidsskrift
container_volume 39
container_issue 4
container_start_page 122
op_container_end_page 141
_version_ 1790600141314457600