| Summary: | Avhandlingen ”Tap av ektefelle i eldre år: Sorg og mestring. En sosiologisk analyse” bygger på dybdeintervju med 20 hjemmeboende eldre enker og enkemenn mellom 68 og 94 år i Tromsø kommune. Gjertsen har for det første sett på hvordan eldre opplever å bli alene og hvordan de reagerer på tapet. Hun har også sett på hvordan forhold knyttet til et evt. sykeleie forut for dødsfallet og situasjonen rundt dødsleiet, kan ha stor betydning for hvordan de etterlatte opplever og takler ektefellens død. For det andre har hun undersøkt hvilke mestringsmåter eldre benytter for å hanskes med de følelsesmessige og praktiske utfordringene som tapet av ektefellen resulterer i. Med andre ord – hvordan mestres tapet? Studien viser bl.a. at eldre etterlatte jevnt over har et rikt repertoar av atferdsmessige, emosjonelle og kognitive mestringsstrategier som de mer eller mindre bevisst tar i bruk for å takle tapet. Gjertsen har for det tredje drøftet ulike forhold som er av betydning for eldres mestring av tap av ektefelle. Her tar hun bl.a. opp individuelle forhold, som bl.a. personlighet og helse, og forhold i omgivelsene. Studien understreker at eldre enker og enkemenns forhold til familie, venner og det offentlige hjelpeapparatet, ikke minst hjemmetjenesten, er av stor betydning for hvordan de mestrer tapet, både i tiden like etter dødsfallet og videre i alenetilværelsen. I avhandlingen ses også tap av ektefelle i eldre år i et kjønnsperspektiv. Studien viser at eldre menn og kvinner opplever til dels ulike utfordringer etter at ektefellen dør og takler disse på noe forskjellige måter. Samtidig understreker Gjertsen at det er behov for å se på hvordan ulike grupper eldre enker og enkemenn opplever og mestrer å bli alene, bl.a. ut fra deres helsemessige tilstand. Hun drøfter også hvem som er best ”rustet” til å mestre tap av ektefelle. Det overordnede formålet med avhandlingen har vært å belyse og gi en dypere forståelse for eldre etterlattes taps- og mestringserfaringer, slik de utspiller seg i samspill med omgivelsene. Den teoretiske forankringen ligger dels i virksomhetsteori, dels i teorier om sorg og mestring.
|
|---|