Kartlegging av posttraumatisk stress hos ambulansepersonell ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF

• Main Author: Aandahl, Tora-Anette Johansen
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2021
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin; sosialmedisin: 801; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine; Social medicine: 801; VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Yrkesmedisin: 809; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Occupational health: 809; VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Bedriftsmedisin: 810; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Company health service: 810; VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Andre helsefag: 829; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829; MED-3950; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/30193

Bakgrunn og formål Internasjonalt er det dokumentert at ambulansepersonell har økt risiko for å utvikle posttraumatisk stressyndrom (PTSD), men det er foreløpig gjort lite forskning på norsk ambulansepersonell. Formålet med oppgaven var å kartlegge forekomst og fordeling av potensielt traumatiserende hendelser (PTE), symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon og alkoholbruk hos ambulansepersonell ansatt ved Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak (UNN HF). Hypotesen var at det er økt forekomst av PTE og posttraumatisk stress, angst, depresjon og alkoholforbruk blant ambulansepersonell, sammenlignet med den norske gjennomsnittsbefolkningen. Metode Studien er en tverrsnittsundersøkelse der data ble samlet inn ved hjelp av et spørreskjema, som bestod av verktøyene BTQ, PTSS-10, HAD-a, HAD-d, AUDIT-C samt noen skreddersydde spørsmål. Frekvensanalyser, kjikvadrattest, Fishers eksakte test og t-test ble utført i SPSS, signifikansnivå er satt til 5% (p<0,05). Resultater 70 % av respondentene hadde opplevd minst en PTE og 13.4 % hadde mulig PTSD. Det ble ikke funnet noen statistisk signifikant forskjell i gjennomsnittlig PTSS-10 skår eller HAD-d skår mellom respondentene og normalbefolkningen. Respondentene (gjennomsnitt (M)= 5.5, standardavvik (SD) = 3.5) hadde høyere gjennomsnittlig HAD-a skår enn normalbefolkningen, M = 4.4, SD = 3.5, p<0.05 Konklusjon Utvalget hadde ikke mer symptomer på posttraumatisk stress eller depresjon enn normalbefolkningen, men hadde signifikant mer angstsymptomer. Det lyktes ikke å sammenligne PTE. Spørsmålet om eventuelle forskjeller i PTSD mellom utvalget og normalbefolkningen er derfor ubesvart. For å kunne gjøre dette kreves det at man kartlegger PTE hos ambulansepersonell og normalbefolkningen med samme eller tilnærmet like kartleggingsverktøy. Det er i tillegg behov for å kartlegge ambulansespesifikke PTE, samt gjøre longitudinelle studier der man undersøker symptomer på posttraumatisk stress, slik at man kan si noe om på hvilken måte og grad arbeid som ...