Russland i norsk presse : en undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905

• Main Author: Berghei, Jan-Tore
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2010
• Subjects: VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Moderne historie (etter 1800): 083; VDP::Humanities: 000::History: 070::Modern history (after 1800): 083; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Politisk historie: 071; VDP::Humanities: 000::History: 070::Political history: 071; Russland; Russia; Norge; Norway; Sverige; Sweden; Russofobi; Russophobia; Russefrykt; Unionsoppløsningen; Aftenposten; Amandus Schibsted; Carl Christensen; Frederik Bætzmann; Yngvar Nielsen; Verdens Gang; Ola Thommessen; Dagbladet; Bjørnstjerne Bjørnson; Skandinavisme; Scandinavianism; Nasjonalisme; Nationalism; Pangermanisme; Pangermanism; Nordområdene; The High North; Svalbard; Spitsbergen; Narvik; Ofotbanen; Murmansk; Den russisk-japanske krig; Finland; Russifisering; Russification; Fornorsking; naturalization; Tromsø; Venstre; Høyre; Den russiske fare; The russian menace; Det nære Østen; Det fjerne Østen; Balkan; Christensen
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/2977

Denne avhandlingen er en pressehistorisk undersøkelse om dekningen av Russland i den norske hovedstadspressen i perioden 1880-1905. Oppgaven gjør rede for hva som påvirket norsk presse i synet på Russland, og drøfter utviklingen i Russlandsbildene som norsk presse tegnet. Avhandlingen bygger i hovedsak på Aftenpostens årganger, men har også undersøkt Dagbladet og Verdens Gang, som representerte venstresiden i norsk politikk. Nasjonalismen hadde sin sterkeste innflytelse i Norge mot slutten av 1800-tallet, og innvandringen fra Det russiske imperiet, i all hovedsak fra Finland, bekymret mange. Norge var i Europas grenseland, og Russland ble en mer grunnleggende kontrastidentitet enn Danmark og Sverige, en kontrast som minnet oss om at vi tilhørte Europa. Men hvordan kom bildet av den store nabo i øst til uttrykk i norske aviser? Oppgaven tar for seg hvordan pressen oppfattet Russland i stormaktspolitikken, Russlands interne forhold, og til slutt Russland og den skandinaviske halvøy, altså Russlands forhold til Norge og Sverige. Alle tre forholdene påvirket hverandre; norske aviser ble påvirket av hva Russland foretok seg internasjonalt og overfor sine egne innbyggere, og knyttet dette opp mot Russlands forhold til Sverige og Norge. I unionsdebatten på 1890-tallet fikk Russland etter hvert en fremtredende rolle; Norge og Sverige måtte ivareta et felles forsvar mot et angrep fra øst. Dette hadde vært den bevarende doktrinen fra unionens begynnelse, men ble særlig av høyresiden vektlagt enda mer ettersom unionskrisen vokste. Oppgaven forsøker å svare på hvordan blant annet unionsspørsmålet, moderniseringen av nordområdene, den økte russifiseringen, endringer i den europeiske stormaktsbalansen, nederlagene i den russisk-japanske krig og den voksende revolusjonære bevegelsen i Russland påvirket norske avisers holdninger.