Belastende livshendelser i barndommen og NEET-status

• Main Author: Blix, Thea
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2021
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Allmennmedisin: 751; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Family practice: 751; MED-3950; Lever; Troms og Finnmark; Vold; Finnmark; Nordland; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/29321

Undersøkelser tyder på at det fremdeles er barn i Norge som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt som en del av hverdagen. Disse barna har økt risiko for langsiktige konsekvenser på hjerneutvikling, som igjen kan spille seg ut som fysisk og psykisk uhelse. Fysisk og psykisk uhelse er i dag vanlige årsaker til frafall fra utdanning og arbeidsliv. NEET (Not in Education, Employment og Training) er et begrep som vektlegges når vi snakker om utenforskap blant unge i alderen 18-25 år. Et høyt antall NEET i samfunnet er kostbart, det gir mangel på skatteinntekter og man vet i dag at flere folkehelseutfordringer er knyttet til lav utdannelse, lav inntekt og arbeidsledighet. Denne studien har som formål å undersøke sammenhengen mellom belastende livshendelser i barndommen, og NEET-status i ung voksen alder. Dette er gjort gjennom Ungdom og helse i Nord (UNGT), som har koblet data om sentrale tema i ungdommers liv innhentet via spørreskjema for alle 10. klassinger i Nordland, Troms og Finnmark i perioden 2003-2012, opp mot ulike registre for utdanning, trygd og helse 10 år frem i tid. I utvalg på 3987 ungdommer fant man høyere forekomst av belastende livshendelser blant de med NEET-status, og en sterk sammenheng mellom NEET og kontakt med psykiatrisk helsevern. Det ble funnet viktige forskjeller for kvinner og menn i påvirkning av sosiodemografi, og studien understøtter viktigheten av kjønnsspesifikke studier. Det er behov for ytterligere forskning på belastende livshendelser blant norske barn, men funn for sosiodemografi og belastende livshendelser støtter opp om kunnskap som tilsier at forebyggende er viktig, særlig rettet mot utdannelse, inntekt og psykisk og fysisk helse.