Bruk av tidlig ultralyd hos gravide i Nord-Norge. En kartleggingsundersøkelse blant gravide i Tromsø, Alta, Harstad og Narvik.

• Main Author: Solheim, Ida
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2021
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Gynekologi og obstetrikk: 756; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Gynecology and obstetrics: 756; MED-3950; Alta; Bor; Narvik; Tromsø; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/29303

Bakgrunn: Fosterdiagnostikk i Norge er regulert etter bioteknologiloven. Metoder som regnes som fosterdiagnostikk omfatter blant annet ultralyd, KUB-test (kombinert ultralyd og blodprøve), NIPT (non-invasive prenatal testing), fostervannsprøve og morkakeprøve. Stortinget vedtok våren 2020 at tidlig ultralyd skal tilbys alle gravide som en del av den offentlige svangerskapsomsorgen. Andel kvinner som velger å ta privat tidlig ultralyd og deres holdninger til fosterdiagnostikk er lite kartlagte i Norge utenfor Oslo-området. Formål: Hovedhensikten med prosjektet er å kartlegge bruken av ikke-medisinsk indisert tidlig ultralyd blant gravide i Nord-Norge, og å sammenligne denne bruken med resultater fra en nylig gjennomført tilsvarende undersøkelse i Oslo-området. Metode: Alle norsk-talende gravide som kom til sin rutine-ultralyd i svangerskapsuke 17-19 i Tromsø, Narvik, Harstad eller Narvik i perioden august 2020 til januar 2021 ble spurt om å delta i en anonym spørreundersøkelsen, som bestod av 29 spørsmål. Resultatene ble analysert ved bruk av deskriptive metoder i statistikkprogrammet SPSS. Resultater: Til sammen besvarte 321 gravide fra Tromsø, Harstad, Alta og Narvik spørreundersøkelsen. Totalt hadde 49,5% av kvinnene vært til ultralyd utenom offentlig sykehus tidligere i det aktuelle svangerskapet. Dette er færre sammenlignet med Oslo hvor 86% hadde gjort en slik undersøkelse. Det var signifikant sammenheng mellom gravide kvinners valg om å ta privat tidlig ultralyd med faktorer som bosted, antall barn og religion. De som bor i by tok oftere privat ultralyd (p=0,00), det samme gjald førstegangsfødende (p=0,006). De som oppgav religion som viktig tok sjeldnere privat ultralyd (p=0,012). Når det gjelder holdninger til fosterdiagnostikk mente et flertall (75,1%) at dette bør tilbys alle norske gravide gjennom det offentlige helsevesenet. Konklusjon: Halvparten av de Nord-norske gravide hadde vært til tidlig privat ultralyd. Dette er betydelig færre sammenlignet med Oslo hvor fire av fem gravide fikk gjort en slik ...