| Summary: | I en tid hvor ungdom bruker engelske lån fordi det er epic, eller slår helt over til engelsk just for fun, er det interessant å se hvordan de tilpasser språket i ulike kontekster, og om vi kan se forskjeller i bruk av engelsk hos ungdom på Østlandet og i Nord-Norge. I forlengelsen av dette, er det interessant å se på variasjonen av engelske innslag, og hvordan blant annet faktorer som flerspråklighet spiller inn. Gjennom en analyse av et utsnitt av materialet fra undersøkelsen Multilektale praksiser på sosiale medier, samlet inn av Unn Røyneland (UiO) og Øystein Vangsnes (UiT), har jeg funnet at ungdom på Østlandet overordnet har flere engelske innslag enn ungdom fra Nord-Norge. En viktig faktor her er verbet join, som utgjør over 70 % av de engelske innslagene i empirien fra Østlandet. Ser vi bort fra dette verbet, er det størst andel engelske innslag i Nord-Norge. I tillegg til sammenligning av landsdeler, har en viktig problemstilling også vært å undersøke i hvor stor grad respondentene har engelske innslag i to ulike kontekster – i en kinoinvitasjon til en venn, og i en melding om sykdom til læreren. Her fant jeg et markant skille som viser at respondentene hadde mye større grad av engelske innslag i «kinoinvitasjonen» enn i «lærermeldinga». Disse funnene har jeg sett i lys av sentrale begreper innenfor kodevekslingsteori, teorier om lån- og arveord. I tillegg til begreper som audience design, matrisespråk, mental urbanisering og ikke-adressat-faktorer. I diskusjon av funnene i lys av de nevnte begrepene ser vi altså at ungdom på Østlandet og i Nord-Norge ser ut til å integrere engelsk i digital skriving i relativt stor grad. Likevel er det markante forskjeller på engelskinnslag i formelle og uformelle situasjoner – det ser ut til at ungdom bevisst eller ubevisst tilpasser språket til mottakerne deres.
|
|---|