| Summary: | Denne masteroppgaven undersøker hvordan talegjenkjenningsverktøyet Word «Dikter» transkriberer nordnorsk talemål til standardspråklig norsk ortografi. Videre undersøker den hvorvidt informanter tilpasser sitt talemål til dikteringsverktøyet. Studien tar i bruk kvalitativ metode, med utgangspunkt i en hypotese om at talemålsverktøy er for lite tilpasset mangfoldet av norske talemål, med vekt på nordnorsk talemål. Datamaterialet som ligger til grunn, er kvalitative data samlet inn ved hjelp av seks unge informanter med dialekt fra Vestvågøy i Lofoten. Datamaterialet består av transkripsjoner utført av «Dikter», samt intervju mer hver enkelt informant. Empirien er analysert gjennom å sammenligne transkripsjonene fra «Dikter» med lydnære transkripsjoner av det informantene faktisk sa. Resultatet viser at «Dikter» har utfordringer med å transkribere nordnorsk talemål til standardspråklig norsk ortografi. Det er særlig de fonologiske trekkene ved nordnorsk talemål som blir transkribert feilaktig av talegjenkjenningsverktøyet, for eksempel palatalitet, senking og apokope. En hovedårsak til dette er at det østnorske standardtalemålet ligger til grunn for databasene til talegjenkjenningsverktøyet, og at nordnorsk talemål vurderes ut ifra dette. Når det gjelder informantenes tilpasning av eget talemål, viser funn fra denne studien at informantene i liten grad tilpasser talemålet til dikteringssituasjonen. Dikteringssituasjonen hvor informantene snakker til en datamaskin påvirker altså ikke informantenes autentiske talemål.
|
|---|