Kvalitetssikring av legemiddelbruk i akuttmottak

• Main Author: Nagelhus, Ingvil
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Andre klinisk medisinske fag: 799; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Other clinical medical disciplines: 799; VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin; sosialmedisin: 801; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine; Social medicine: 801; VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsfarmasi: 812; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community pharmacy: 812; MED-3950; Bodø; Føre
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/26579

Bakgrunn: Legemiddelfeil oppstår i opptil 14% av alle legemiddeladministreringer, og er assosiert med negative konsekvenser for den enkelte pasient, men kan også ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser (1, 2). Legemiddelfeil oppstår ofte i akuttmottak (3), og akuttmottaket er derfor et sentralt sted å undersøke kvalitet på legemiddelhåndtering og -bruk. Formål: Formålet med studien er å undersøke hvilke tanker og erfaringer helsepersonell som arbeider i akuttmottak har rundt arbeidet som gjøres omkring kvalitetssikring av legemiddelhåndtering og -bruk for å unngå legemiddelfeil. Videre skal studien forsøke å identifisere mulige forbedringspotensialer og foreslå konkrete forbedringstiltak for å unngå legemiddelfeil i akuttmottak. Studien skal også belyse hvilke tanker helsepersonell i akuttmottak har om farmasøyt i akuttmottak. Metode: Dette er en kvalitativ studie som baserer seg på 15 intervjuer med leger og sykepleiere i akuttmottaket ved Nordlandssykehuset Bodø. Dataanalyse er gjort ved Malteruds systematiske tekstkondensering (STC). Resultater: Analysen av materialet kunne kondenseres ned til fire sentrale tema: Helsepersonellet opplever en sterk følelse av ansvar ved legemiddelhåndtering. Samtidig er det heftet betydelig usikkerhet rundt oppgaven, og det foreligger stor individuell variasjon omkring hvordan legemiddelhåndtering utføres på. I tillegg oppleves oppgaven som tidkrevende. Helsepersonellet anga felles journal, elektronisk kurve, økt kunnskap og farmasøyt i akuttmottak som mulige løsninger på utfordringene beheftet ved de fire sentrale temaene. Konklusjon: Selv om helsepersonellet har en sterk ansvarsfølelse rundt legemiddelhåndtering foreligger det stor individuell variasjon og usikkerhet rundt oppgaven. Dette, i tillegg til at oppgaven er tidkrevende, er faktorer som kan føre til legemiddelfeil. Av mulige forbedringstiltak er implementering av farmasøyt i akuttmottak det enkelttiltaket i vår studie som har potensialet til å øke kvaliteten på legemiddelhåndtering, samtidig som det kan bedre ...