| Summary: | Oppgavens hovedproblemstilling formulert som følge: Er boligutviklingen og boligpolitikken i Tromsø i ferd med å skape en segregert by med geografiske ulikheter? Bakgrunnen for spørsmålet er de høye boligprisene Tromsø har hatt de siste årene. Samtidig har det vært mye i media om hvor vanskelig det er for mennesker med vanlige inntekter å kjøpe seg bolig i Norges byer. Tematikken er ikke ny for Norge. Byer som Oslo har blant annet slitt med segregeringsproblematikk. Det har ofte vært snakk om vanskeligstilte i boligpolitiske spørsmål, men denne oppgaven tar for seg mulighetene «mellomsjiktet» har. Dette er gruppen som ikke har god nok inntekt til å kjøpe i det kommersielle markedet, men som heller ikke har lav nok inntekt til å få lån hos Husbanken. Oppgaven er en casestudie av Tromsø hvor jeg har undersøkt 12 nye boligprosjekter som ligger i forskjellige deler av byen. Siden Kvaløya og fastlandet har hatt lav byggeaktivitet de siste årene, er det bare to prosjekter som ikke er på Tromsøya. Jeg har brukt både en kvalitativ og kvantitativ tilnærming: Det har blitt utført dokumentanalyse av planbeskrivelser, saksframlegg og bestemmelser til detaljreguleringsplaner. I prosjektenes prospekter har jeg brukt areal, prisnivå og rominndeling til å undersøke hvilke kjøpegrupper utbyggerne retter seg mot. Et annet interessepunkt har vært prosjektenes hjemmesider Studien tyder på at det er visse elementer i prosjektene som kan bidra til segregering. Blant annet har spesielt prosjektene i sentrumsområdet et høyt antall små leiligheter, og det er stor forskjell i kvadratmeterpris innad i prosjektene. Det er også et tydelig skille i pris mellom boligprosjektene på Kvaløya og fastlandet i forhold til Tromsøya. I segregeringsdebatten er kvaliteten på uterom viktig. Om mennesker lever adskilt, er dette en arena et mangfold av grupper kan møtes. Et funn var at kommunen går inn for at prosjektene skal tilføre kvaliteter til byen.
|
|---|