| Summary: | I rapporten fra FNs klimapanel, IPCC, (2021) påpekes det at gjennomsnittstemperaturen på jorden definitivt øker, og menneskelig påvirkning er utvilsomt den største bidragsyteren grunnet vår produksjon av klimagasser og destruksjon av naturens egne regenerative systemer. En av grunnene til de økende klimagassutslippene er de rikere landenes overforbruk og bruk-og-kast kultur. Framtiden i Våre Hender rapporterer at 64 % av norsk klimafotavtrykk kommer fra privat forbruk. Vi må derfor senke forbruket vårt for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling. Formålet med dette masterprosjektet er å se hvordan delingsøkonomi kan bidra til å skape en mer bærekraftig byutvikling. Dette er en kvalitativ studie der data samles gjennom forskningsintervju og dokumentanalyse for så å analyseres mot ulike teorier om bærekraft og deling. Jeg redegjør for ulike teoretiske tilnærminger til bærekraftig utvikling, som økologisk modernisering, ‘doughnut economics’ og sirkulærøkonomi. Jeg presenteres ulike idealer for bærekraftig byutvikling, i form av ‘kompakt byutvikling’ og ‘sirkulær byutvikling’. Jeg beskriver også flere teoretiske perspektiver om delingsøkonomien. Masterprosjektets funn tilsier at forskjellige typer delingsøkonomiske løsninger kan bidra til bærekraftig utvikling gjennom bedring av de tre bærekraftdimensjonene, økologisk, økonomisk og sosial. Studien viser at sirkulær- og delingsøkonomi har blitt stadig mer fremtredende i ulike nasjonale og lokale planer. Basert på analysen har jeg identifisert at organisering, finansiering og bevisstgjøring er de mest sentrale utfordringene for delingsøkonomien. Gjennom analysen finner man klare tegn til at deling av ressurser eller areal vil kunne bidra til både lavere forbruk, lavere arealbruk, vil kunne være økonomisk gunstig for brukere og det bidrar til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Jeg konkluderer dermed med at flere ulike deleordninger vil kunne bidra til bærekraftig byutvikling.
|
|---|