Kirurgiske inngrep etter spontanabort

Bakgrunn: Spontanabort er per definisjon en intrauterin fosterdød før fullgåtte svangerskapsuke 22. Mellom 20-30% erkjente svangerskap ender som spontanabort. Forekomsten er blant annet svært avhengig av kvinnens alder. Vi skiller mellom tre ulike behandlingsalternativ ved spontanabort; ekspekterend...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Bull, Juni
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2021
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/25316
Description
Summary:Bakgrunn: Spontanabort er per definisjon en intrauterin fosterdød før fullgåtte svangerskapsuke 22. Mellom 20-30% erkjente svangerskap ender som spontanabort. Forekomsten er blant annet svært avhengig av kvinnens alder. Vi skiller mellom tre ulike behandlingsalternativ ved spontanabort; ekspekterende, medikamentell- og kirurgisk behandling. Kirurgisk behandling bør vurderes ved mislykket ekspekterende eller medisinsk behandling, samt ved mistanke om infeksjon og/eller trofoblastsykdom. Kvinnens ønske om behandlingstiltak vektlegges óg. Norsk helseatlas viser at det er store geografiske variasjoner i forekomsten av kirurgisk behandling av spontanabort. Alle lokalsykehusene ved NLSH HF utfører kirurgisk evakuering ved behov, og har like prosedyrer som er identiske med den nasjonale veilederen i gynekologi (NGFs veileder, kapittel: spontanabort). Formål: Med denne studien ønsker man å få kunnskap om hva som karakteriserte kvinner der kirurgisk evakuering ble benyttet versus kvinner med spontanabort der enten ekspektans eller medikamentell behandling ble gjennomført ved NLSH HF. Videre gjennomgår studien lokale prosedyrer for å se i hvilken grad disse samsvarer med nasjonale veiledere, samt i hvilken grad den angitte behandlingen følger eller avviker fra retningslinjene. Metode: Dette er en retrospektiv kohortstudie (sykehuskohort) av 688 kvinner diagnostisert med spontanabort ved NLSH HF i perioden 2015-2019. Datainnsamling ble gjort ved journalgjennomgang via DIPS. Datamaterialet ble så overført til SPSS hvor deskriptiv statistikk ble benyttet for å kalkulere prevalensen av de ulike utfallsvariablene. Kategoriske variabler ble sammenlignet ved Khikvadrattest, lineære variabler med ikke-parametriske metoder. Resultater: Det var 20% som fikk ekspektans, 68% fikk medikamentell og 12% fikk kirurgi som første behandlingstiltak. Det var signifikant flere som fikk medikamentell behandling ved NLSH Bodø, samt signifikant flere kirurgiske inngrep som ble utført ved NLSH Vesterålen enn ved de andre lokalsykehusene. Kvinner ...