vo-ov-variasjon i nordsamisk: hva kan lia sápmi fortelle oss?
I denne artikkelen undersøker jeg vekslinga mellom VO- og OV-ordstilling i nordsamisk talemål. Jeg har gjort søk i LIA Sápmi – Sámegiela hállangiellakorpus. Resultatene mine viser ikke uventet at VO overordnet sett er det mest frekvente mønstret. Men i materialet mitt finner jeg også mange tilfeller...
| Published in: | Oslo Studies in Language |
|---|---|
| Main Author: | |
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
University of Oslo
2021
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/25271 https://doi.org/10.5617/osla.8483 |
| Summary: | I denne artikkelen undersøker jeg vekslinga mellom VO- og OV-ordstilling i nordsamisk talemål. Jeg har gjort søk i LIA Sápmi – Sámegiela hállangiellakorpus. Resultatene mine viser ikke uventet at VO overordnet sett er det mest frekvente mønstret. Men i materialet mitt finner jeg også mange tilfeller av SAuxOV-ordstilling, spesielt i setninger med sammensatte verbformer hvor hovedverbet er i infinitiv (dvs. modalkonstruksjoner), og spesielt i kontekster med et pronominalt objekt. I tillegg finner jeg også noen tilfeller hvor objektet kommer foran både hjelpeverb og hovedverb, men uten å være tematisert til setningsinitial posisjon. Med utgangspunkt i Bentzen & Anderssens (2019) analyse av objektsveksling på norsk, foreslår jeg at OV-ordstilling på nordsamisk kan analyseres som IP-intern tematisering, hvor objekter som er kjent i konteksten kan flytte til en temaposisjon mellom VP og TP. Dette vil forklare OV-mønsteret med sammensatte verbformer. Videre foreslår jeg at det kan finnes en høyere IPintern temaposisjon, og at objektsflytting til denne er det som gir oss OV med finitte verb, og også ordstillingsmønstre hvor objektet kommer foran både hjelpeverb og hovedverb. |
|---|