Kiselalger som fôrkomponent i laksefôr. Biokjemisk sammensetning og fettsyreprofil hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike lipid- og proteinkilder

• Main Author: Heimland, Maria
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2020
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920; FSK-3960; Laksen; Salmo salar
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/25208

Det økende behovet for marine ressurser som ingrediens i fôr har ført til et søk etter nye ressurser, da dagens ressurser ikke lengre er bærekraftig. For å øke utbytte er det foreslått å rette søket lengre ned i næringskjeden. Marine kiselalger er et eksempel på slike organismer. Disse er ikke godt utnyttet i dag, hovedsakelig på grunn av manglende kunnskap rundt teknologi, samt forskning på hvilke arter som egner seg best. Hovedmålet med oppgaven var å undersøke den biokjemiske sammensetningen av laksefilet, fôret med kiselalgen Porosira glacialis (P.glacialis) som komponent i fôret. I tillegg ble effekten av kiselalger på vekst av laks studert. Analyser av den biokjemiske sammensetningen i fôrene brukt i forsøket er også inkludert i oppgaven, men verdiene er hentet fra andre kandidater med tilknytning til Norges fiskerihøgskole. Atlantisk laks ble fôret med fire ulike fôr med tilsats av ulike komponenter: mikroalge (MA), fiskeolje (FA), calanusolje (CO) og rapsolje (RO). Oppgaven er en del av et større prosjekt med Nofima, og totalt ble det fôret 444 laks. I dette forsøket ble 36 av fiskene analysert. Laksen ble fôret over en periode på 62 dager, og økte i vekt fra 135 ± 3g til 335 ± 7g. Vekt og lengde ble målt 0, 30 og 62 dager etter oppstart, og visste ingen forskjeller mellom fiskegruppene. Kondisjonsfaktoren var også lik for MA, FO, CO og RO. Den spesifikke vekstraten (SGR) visste signifikante ulikheter, men ikke for MA, som hadde lik SGR med alle de andre fiskegruppene. Resultatene fra de biokjemiske analysene viste få signifikante forskjeller mellom de fire fiskegruppene. Fettsyresammensetningen, derimot, viste at filet fra fiskene fôret med marine komponenter, derav MA, skilte seg ut med filet fra fisk fôret med vegetabilsk olje. Overordnet viser fettsyresammensetningen av filetene hvilken diett de har fått. Fiskegruppene med marine komponenter i fôret hadde høyere innhold av omega-3 fettsyrer, mens fiskegruppen med rapsolje som komponent i fôret hadde høyere innhold av omega-6 fettsyrene. Alle ...