Fra bygd til by

• Published in: Septentrio Reports
• Main Authors: Melhus, Marita, Broderstad, Ann Ragnhild
• Format: Book Part
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Septentrio Academic Publishing 2022
• Subjects: Bor; Bygd; Finnmark Fylke; Karasjok; Kautokeino; Kvalsund; Finnmark; Loppa; samisk
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/24827; https://doi.org/10.7557/7.6457

I dag bor 8 av 10 innbyggere i Norge i byer og tettsteder. Også mange samer bor i by. Til tross for dette, er det meste av forskninga på samisk helse blitt gjort i distriktene. Kunnskapsmangelen om urbane samers helse og levekår var bakgrunnen for studien «Fra bygd til by». «Fra bygd til by» består av to deler: en registeranalyse og en spørreskjemaundersøkelse. Registeranalysen ble utført i 2011 som et samarbeid mellom Senter for samisk helseforskning (SSHF) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Formålet var å analysere flyttemønsteret fra 23 samisk-norske distriktskommuner for 25 årskull med 15-åringer. Som voksen bodde mer enn hver tredje av disse personene i en by. Flere kvinner (39 %) enn menn (33 %) hadde flytta til byene. Finnmark fylke hadde kommunene med både flest og færrest utflyttere, hvor Kvalsund og Loppa hadde høyest utflytting (50 %), mens de samiske majoritetskommunene, Karasjok og Kautokeino, hadde lavest utflytting (25 %). Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i 2014 blant innbyggere i norske byer som hadde vokst opp i 23 samisk-norske distriktskommuner. Barna deres over 18 år ble også invitert til å delta. Studien består derfor av to separate utvalg; et førstegenerasjonsutvalg og et andregenerasjonsutvalg. I førstegenerasjonsutvalget deltok 2058 (34 %) av de inviterte. I andregenerasjonsutvalget deltok 1168 (19 %). Svarprosenten var lavest blant de yngste, blant menn og i de små, nordnorske byene. En tredjedel av deltakerne oppga samisk bakgrunn. Spørreskjemaet omhandla etnisk bakgrunn og språk, helse, livsstil, levekår, diskriminering, identitet, tradisjonelle ferdigheter/gjøremål, tilhørighet til sted og kultur, politisk deltakelse, meninger om samisk språk, flyttemotiver og samisktilbud i barnehage og skole. Uddni årru birrusij gávtses juohkka låhkåsis Vuona viesádijs stádajn ja tjoahkkebájkijn. Edna sáme aj stádajn årru. Vájku la nav, de la ienemus oasse sáme varresvuoda dutkamis dagádum stádaj ålggolin. Diehtovádne urbána sámij varresvuoda ja iellemdile birra le duogátjin guoradallamij «Fra bygd til by» (Bájkes stádaj). «Fra bygd til by» la guovten oasen: akta registaranalijssa ja gatjálvissjiebmáguoradallam. Registaranalijssa tjadáduváj jagen 2011 aktisasjbarggon Senter for samisk helseforskning (Sáme varresvuodadutkama guovdásj, SSHF) ja Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gaskan. Ulmme lij gehtjadit gåktu 25 jahkebuolva 15-jagágij lidjin jåhtålam 23 sámevuona rabdaguovlo suohkanijs. Ållessjattugin ienep gå juohkka goalmát sijás årrun muhtem stádan. Ienep nissuna (39 %) gå ålmmå (33 %) lidjin stádajda jåhtålam. Finnmárko Gatjálvissjiebmáguoradallam tjadáduváj jagen 2014 vuona stádaj viesádij gaskan gudi lidjin bajássjaddam 23 sáme-dáttja rabdaguovlo suohkanijn. Sijá máná gudi lidjin badjel 18 jagága aj gåhtjoduvvin oassálastátjit. Danen li guoradallamin guokta sierra juohkusa: akta vuostasj buolva juogos ja nubbe nuppát buolva juogos. Vuostasj buolva juohkusis oassálasstin 2058 (34 %) sijájs gudi gåhtjoduvvin. Nuppát buolva juohkusis oassálasstin 1168 (19 %). Vásstedimprosænnta lij vuolemus nuoramusáj gaskan, ålmmåj gaskan ja smáv, nuorttalijvuona stádajn. Gålmadisoasse oassálasstijs diededin sij li sáme. Gatjálvissjiemán lidjin gatjálvisá tjerdalasj duogátja ja giela birra, varresvuoda, iellemvuoge, iellemdile, badjelgæhttjama, identitiehta, árbbedábálasj tjehpudagáj/russtima birra, bájkkáj ja kultuvrraj gullut, politihkalasj oassálasstema, vuojno sámegielaj gáktuj, manen la jåhtåm ja makkir sáme fálaldagá li mánájårruhijn ja skåvlåjn.