Living and dead foraminiferal assemblages of the last decades from Kveithola Trough: Taphonomic processes and ecological highlights

• Published in: Marine Micropaleontology
• Main Authors: Gamboa-Sojo, Viviana Maria, Husum, Katrine, Caridi, Francesca, Lucchi, Renata Giulia, Bensi, Manuel, Kovačević, Vedrana, Sabbatini, Anna, Langone, Leonardo, Dominiczak, Aleksander Tadeusz, Povea, Patricia, Morigi, Caterina
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: English
• Published: Elsevier 2021
• Subjects: Arctic; Barents Sea; Finnes; Lever; Bjørnøya; Barentshav*; Foraminifera*; North Atlantic
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/24555; https://doi.org/10.1016/j.marmicro.2021.102014

We examine the living and dead benthic foraminiferal assemblages from the topmost 10 cm (using 150 μm sieve fraction) of three sedimentological short records collected in the Kveithola Trough (northwest Barents Sea). Our aim is to reconstruct the environmental variations of the last decades, connected to the interaction among the North Atlantic and the Arctic water masses. Our samples are collected at water depths between 150 and 380 m during the Eurofleets2-BURSTER oceanographic cruise, on board of the R/V Polarstern (June 2016). In the Cell Tracker Green (CTG) labelled living foraminiferal fauna, the main species are Pullenia bulloides, Globobulimina auriculata, and Nonionellina labradorica, while in the dead assemblages the main species are Cassidulina neoteretis, Cibicidoides lobatulus, and Cassidulina reniforme (outer, inner, and shelf stations, respec-tively). The dead foraminiferal assemblages show no significant traceable environmental changes in the Kvei-thola Trough area occurred during the last ca. 100 years. Conversely, the living foraminiferal fauna shows that this area is subject to variations related to circulation changes and organic matter burial in sediments, to which the biota adapts quickly. Moreover, the species that are only observed in the dead foraminiferal assemblages and not in the living CTG-labelled foraminiferal assemblages (e.g. C. reniforme) are typical of colder water and highlight the ongoing warming of the Arctic area. We find that the preservation of foraminiferal tests may bias the paleontological results. The agglutinated tests are often disintegrated, and the delicate calcareous ones are broken. The environmental conditions (style of sedimentation, bottom currents, interaction with other com-munities) can weaken the foraminiferal tests and make them prone to breakage or dissolution Vi har undersøkt en metode for miljø- og klimaundersøkelser i Barentshavet, nordvest for Bjørnøya. Vi har undersøkt et mikroskopisk dyr som lever på havbunnen, såkalte foraminiferer. De har en kort livssyklus, derfor endres faunaen hurtig etter miljøforholdene. De etterlater seg et skall som bevares fossilt. Foraminiferer kan derfor brukes til å undersøke miljøet når det ikke finnes instrumentelle observasjoner. Vi har undersøkt både levende og døde foraminiferer for å kunne rekonstruere miljø- og klimaforhold ca. 100 år tilbake i tid. Faunaen domineres av arter som Cassidulina neoteretis, Nonionellina labradorica og Cassidulina. reniforme. Våre data er påvirket av at noen arters skall, feks Reophax spp., har en meget dårlig bevaring tilbake i tid, noe som betyr at vi ikke kan kvantifisere faunaen skikkelig. Umiddelbart finner vi ikke store forandringer på havbunnen, men våre data indikerer at det er foregår noen endringer av faunaen som skyldes varmere vannmasser. Data fra dette studiet bidrar til vår forståelse av foraminifer-faunaen i Barentshavet og hvordan denne type faunadata kan brukes framover til å etablere presise referanseverdier i miljøundersøkelser.