Språk på flyttefot : en studie av språket til fem svensker bosatt i Norge med drøfting av kodeveksling og akkomodasjon

• Main Author: Sandbakk, Liv
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2009
• Subjects: nordisk språk; Sosiolingvistikk; språk på flyttefot; norsk; svensk; Bodø-dialekten; språklig akkomodasjon; identitet; kodeveksling; VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Nordiske språk: 018; NOR-3920; Bergen; Bodø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/2380

Formålet er å se nærmere på svenskers språk i Norge, og å prøve å forstå ulike former for og ulik grad av tilpassing til norske språkforhold som svensker som har bodd i Norge over tid, gjør bruk av. Problemstillingen er å finne ut i hvilken grad og på hvilken måte et lite utvalg svenske innflyttere til Norge tilpasser seg norsk språk ved å se etter norvagismer i deres naturlige muntlige språk. Som bakgrunn for arbeidet mitt har jeg Kerstin Nordenstams doktoravhandling "Svenskan i Norge. Språklig variation hos svenska invandrare i Bergen" fra 1979. På det grunnlaget har jeg ønsket å vurdere om Nordenstams tre kategorier for valg av språkstrategi for svensker i Norge, norvagisering, ikke norvagisering og en mellomkategori, passet for mine informanter òg. Deretter har jeg drøftet fenomenene språklig kodeveksling og akkomodasjon med disse fem informantene som eksempel. Metoden har vært kvalitativ metode med intervju, grovtranskribering, analyse av funn og drøfting av dette mot grunnlag i ulike teoretiske tilnærminger, akkomodasjonsteori, identitetsteori og høflighetsteori. Konklusjoner er at jeg fant ut at jeg kunne bruke Nordenstams tre grupper når det gjelder grad av akkomodasjon, og at jeg kunne fordele mine informanter inn i disse gruppene, en i den svenskspråklige gruppa, tre i blandingsgruppa og en i den norskspråklige gruppa. Det er likevel slik at de fleste i gruppa blander de to språkene, men de gjør det på noe forskjellig vis. Det er altså individuelle tilpasninger som er det mest slående resultatet av undersøkelsen min. I forsøket mitt på å analysere informantenes språk i et kodevekslingsperspektiv, kom jeg ikke så langt. Bare i liten grad kunne det se ut som det ”blandingsspråket” som ble dokumentert, kan forklares ut fra kodevekslingsstrategier fra informantenes side. Jeg har òg vurdert om statusen til svensk i forhold til norsk kan ha hatt noe å si i denne sammenhengen. Etter det informantene fortalte at de erfarte, er det ikke lenger statusforskjeller mellom svensk og norsk, slik det var da Nordenstam ...