| Summary: | Bakgrunnen for prosjektet er den begrensede kunnskapen man har om Indre Troms i tiden før koloniseringen på 1800-tallet. Utgangspunktet er at innlandsområdene har betydd mye for samiske samfunn som fra jernalderen av hadde jakt, fangst og fiske som hovednæring. Etter hvert gikk man over til tamreindrift, som siden har utgjort den økonomiske og kulturelle basis for samiske samfunn i generasjoner. Avhandlingen har som mål å synliggjøre og sette reindriftslandskapet i Mauken, Blåtind og Devddesvuopmi inn i en historisk kontekst ved hjelp av nytt arkeologisk materiale. Dette innebærer å se nærmere på endringene fra jakt og fangst på villrein til spørsmål om når og hvorfor man gikk over til tamreindrift fra 1400-tallet. Gjennom ulike forvaltningsprosjekt og utgravninger er det nå registrert 445 samiske kulturminner i skytefeltene Mauken og Blåtind og i eget undersøkelsesområde, Devddesvuopmi i Dividalen. Det empiriske materialet i avhandlingen utgjør 31 arkeologisk undersøkte boplasser og fire stallotufter, datert fra vikingtid og frem til ny tid. Boplassmaterialet er sett i sammenheng med reindriftslandskapet som har en kulturell verdi og gir landskapet innhold der også hellige steder og offersteder er viktig. Et av de sentrale begrepene i avhandlingen er reindriftskunnskap og reindriftspraksis som gjentas i en syklus, og problemstillingen for denne avhandlingen er hvordan kontinuitet og endring i forholdet mellom menneske, rein og reinbeiteland kan påvises og beskrives i et diakront perspektiv, med utgangspunkt i boplassmaterialet. Totalt utgjør kulturminnematerialet fra Mauken, Blåtind og Devddesvuopmi et unikt empirisk tilfang for samisk historie, og for første gang er det utført en større arkeologisk undersøkelse på innlandsboplasser som hovedsakelig kan knyttes til ulike former for reindrift gjennom tid. Avhandlingen bringer inn og gir grunnlag for ny kunnskap om samisk bosetting og ressursbruk i innlandet.
|
|---|