Risikofaktorer for bivirkninger hos brystkreftpasienter: En retrospektiv kvalitetssikringsrapport av lokoregional strålebehandling

• Main Author: Ressheim, Joakim
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2021
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Onkologi: 762; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Oncology: 762; MED-3950; Bodø; Sene
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/22861

Bakgrunn: Hudbivirkninger utgjør mesteparten av akutte bivirkninger blant brystkreftpasienter behandlet med adjuvant stråleterapi. Sene bivirkninger kan ramme hud, lunge, hjerte og andre organer og er relativt sjeldne. Denne oppgaven gir en oversikt over bivirkninger og assosierte risikofaktorer etter lokoregional strålebehandling ved Nordlandssykehuset Bodø. Materiale og metode: Inklusjon av pasienter begynte fra og med oppstart av lokoregional stråleterapi i Bodø april 2014, og oppgaven er ment som en kvalitetssikringsrapport. Pasienter behandlet med konvensjonell stråleterapi med 50 Gy i 25 fraksjoner mot gjenværende bryst eller thoraxvegg og som i tillegg fikk 46 Gy i 23 fraksjoner mot regionale lymfeknuter ble vurdert for inklusjon. Data om pasient- og tumor karakteristika samt terapeutiske variabler og senbivirkninger ble hentet inn retrospektivt i perioden fra brystkreftdiagnose til siste journalføring. Akutte hudbivirkninger ble gradert med et objektivt skåringsverktøy (RTOG) under strålebehandling, og for dem som manglet prospektiv gradering ble journalførte beskrivelser av hudbivirkninger gradert retrospektivt av onkolog. Resultater: Åttisyv kvinner ble inkludert. Førtifem (51%) pasienter utviklet RTOG grad ≥2, fem (6%) utviklet mulig pneumonitt og åtte (9%) utviklet senbivirkninger der de fleste var i hud. For hver kubikkcentimeter brystvolum økte oddsen for utvikling av RTOG grad ≥2 med 1,003 blant pasienter med brystbevarende kirurgi (P = 0,016, OR 1,003 KI = 1.0-1,005). Tillegg av boost ga økende odds for utvikling av senbivirkninger (P = 0,027; OR 6,2; KI 1,3-28,4). Konklusjon: Fordelingen av gradene av akutte hudbivirkninger i denne studien er sammenlignbar med hva andre har rapportert. Økende bryststørrelse var assosiert med høyere grad av akutte hudbivirkninger. Prospektive studier vil i framtiden være nyttig for å vurdere insidensen av, og kliniske faktorer assosiert med, senbivirkninger.