Myelomatose i Nord-Norge 2005-2015

• Main Author: Lauvås, Kenneth
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2017
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750; MED-3950; Kvadrat; Meier; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/22615

Bakgrunn: Myelomatose er den tredje vanligste hematologiske kreftsykdommen med en insidensrate på 6,5 per 100,000. Sykdommen kjennetegnes av akkumulering av plasmaceller i beinmargen, og utvikler seg alltid gjennom forstadiet MGUS. Symptomene er lite spesifikke og diagnostikken er omfattende. Myelomatose meldes til kreftregisteret, men kreftregisteret publiserer ikke overlevelsesdata for landet som helhet eller den enkelte helseregion. Formål: Kartlegge insidens og karakteristika ved diagnostikk, behandling, komplikasjoner og overlevelse hos myelomatosepasienter behandlet i Nord-Norge, og sammenlikne dette med publiserte data. Metode: Alle pasienter med myelomatose som har fått behandling ved UNN i perioden 1. januar 2005 til og med 31. desember 2014 er inkludert i studien (n=232). Pasientene følges fra diagnosedato til og med 31. desember 2015. Data er vist i deskriptive tabeller og er analysert med uavhengig t-test, Pearsons chi-kvadrat-test, Cox regresjon og Kaplan Meier-analyser. Resultater: Median alder var 68 år (ariasjonsbredde 41-97). Åttisju prosent hadde symptomer ved diagnosetidspunktet, og smerter i skjelettet var det hyppigste symptomet (66%). Nyresvikt (kreatinin > 177 mmol/L) ble påvist hos 19%. Tjuefire prosent hadde IgA-sykdom, 56% hadde IgG-sykdom, 19% hadde kun lette immunoglobulinkjeder og 2% hadde non- sekretorisk myelomatose. Pasientene fordelte seg med 1/3 i hvert ISS-stadium. Median overlevelse var 41 måneder for totalpopulasjonen, 78 måneder for pasienter < 70 år og 23 måneder for pasienter ≥ 70 år. Det ble ikke påvist forskjell mellom kjønnene mht. overlevelse. Multivariabel overlevelsesanalyse viste økt risiko for død i totalpopulasjonen med økende alder og ISS-stadium, mens HMAS-behandling reduserte risiko for død. For pasienter < 70 år var ISS-stadium assosiert med økt risiko for død og HMAS med redusert risiko for død, men for de eldste pasientene var alder og CRAB-symptomer signifikant assosiert med risiko for død (p<0,05). Det ble ikke påvist endring i overlevelse fra perioden 2005-2009 til 2010-2014. Konklusjon: Median overlevelse og 5 års overlevelse for pasienter diagnostisert og behandlet for myelomatose ved UNN i perioden 2005-2014 var i samsvar med behandlingsresultater publisert i internasjonale studier. Det viser at det er mulig å gi et behandlingstilbud i en region med lange avstander og lite befolkningsgrunnlag, som er på høyde med det som oppnås ved større behandlingssentra.