Vekst, diett og stabile isotoper hos yngel av Atlantisk laks Salmo salar L. fanget i bekk- og hovedelv i Tanavassdraget

• Main Author: Johnsen, Kjell Magne
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2009
• Subjects: VDP::Landbruks- og fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Ressursbiologi: 921; Salmo salar; vekst; diett; stabile isotoper; NAB-3903; Bekken; Verdier
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/2260

Tidligere studier fra Tanavassdraget har vist omfattende vandring av lakseparr (lakseyngel) bort fra gyte- og oppvekstområdene i hovedelva og opp i små sidebekker der det ikke foregår gyting av laks. Det er dokumentert bedre vekst i bekker enn i hovedelva, og undersøkelser av næringsforhold indikerer høyere mattilgang i bekk enn i hovedelv. Det er manglende kunnskap om hvordan lakseyngelens habitatvalg og næringsvalg påvirker fiskens stabile isotoper. Hensikten med denne undersøkelsen er å bedre detaljkunnskapen om forholdet mellom lakseparr som bruker bekk og hovedelv som leveområde, ved å se på hvordan yngelens valg av oppvekstområde påvirker vekst, næringsvalg og stabile isotoper. I juni 2007 ble 110 lakseyngel individmerket med små PIT-merker i bekken Vidgaveadji for å se hvor stasjonær den merkede fisken var. Resultatene fra PIT-merke forsøket viste at 11 merkede fisk vandret ut mellom merketidspunkt og slutten av september 2007, noe som ga sterk indikasjon på at fisk som vandret fra hovedelva til bekken forble stasjonær under overvåkningen. I september 2007, juli, august og september 2008 ble et utvalg av lakseyngel tatt ut av bekk- og hovedelv for analyse av alder, diett og stabile nitrogen- og karbonisotoper. Det ble ikke funnet statistisk signifikant forskjell i lengdevekst mellom bekk- og hovedelv. Imidlertid var kondisjonsfaktoren signifikant bedre i bekk enn i hovedelv. Lakseyngelens diettundersøkelser viste ett bredere næringsgrunnlag og høyere andel av overflateinsekter i bekk sammenlignet med hovedelv. Det var signifikant tyngre karbonisotop verdier i bekken enn i hovedelva samt en sesongmessig forandring i bekken med gradvis tyngre isotopsignatur mot høsten. Dette reflekterer økt tilførsel av alloktont materiale. Det ble ikke funnet statistisk forskjell i nitrogenisotopnivå mellom lokalitetene. Eldre fisk i bekken hadde tyngre nitrogen- og karbonisotopsignatur enn yngre fisk, noe som indikerer at det foregår ett diettskifte. Tilsvarende utvikling ble ikke sett i hovedelva, noe som sannsynligvis ...