Mangfoldets rolle i skolen / Valljivuođa oassi skuvllas

• Main Author: Jensen, Ine Emilie Rist
• Format: Master Thesis
• Language: unknown
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2021
• Subjects: Mangfold; Samisk Opplæring; Identitet; Kultur; Samfunnsfag; Minoritet; Trivsel; VDP::Social science: 200::Education: 280; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280; VDP::Humanities: 000::Linguistics: 010::Sami language: 031; VDP::Humaniora: 000::Språkvitenskapelige fag: 010::Samisk språk: 031; LRU-3905; sami; samisk
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/22414

Denne mastergradsoppgaven ser på følgende problemstilling: Hvilke fordeler og utfordringer knyttet til skolehverdagen opplever foreldre og lærere til elever som har opplæringen i eller på samisk? Problemstillingen er både aktuell og interessant av flere grunner. Gjennom endringene i lærerplanene de siste årene har tilbudet til samiske elever gått fra manglende anerkjennelse for sitt språk og kultur gjennom en hard fornorskningspolitikk til økt inkludering, forståelse og en egen lærerplan for samiske elever. Dette har vært en stor endring på kort tid, og det er da interessant å undersøke hvordan dette oppleves av både foreldre til samiske elever og lærere som forholder seg til disse. For å finne svar på problemstillingen utarbeidet jeg to spørreskjema som skulle bidra til å fange opp ulike forhold knyttet til samiske elever i skolen. Ett er tilpasset foreldrene til barn i skolen. I undersøkelsen skiller jeg i liten grad på elever som får opplæring i samisk språk og samtidig følger ordinær undervisningen i klassen, og de som får opplæringen sin på samisk i egen klasse. Tilsvarende så er det ett spørreskjema tilpasset ansatte i skolen. Disse er i stor grad lærere som underviser i eller på samisk. Enkelte har også lederfunksjoner i tillegg. Hensikten med arbeidet mitt har vært å skape større forståelse og kunnskap angående fordeler og utfordringer tilknyttet samisk opplæring. Kunnskapsbidraget om erfaringer og refleksjoner tilknyttet tematikken ble svart på gjennom skriftlig spørreundersøkelse med åpne spørsmål. Alle spørsmålene var helt frivillige å svare på, hvor hver enkelt informant selv bestemte hva og i hvilken grad de ønsket å svare. Jeg definerer undersøkelsen som en kvalitativ tilnærming da jeg har få informanter og relativ åpne spørsmål. Informantene er bedt om å svare så utfyllende de ønsker og kan. Det ble vurdert om svarene skulle følges opp med samtaler, men svarene var så fullstendige at det ble valgt bort, også i lys av den pågående pandemisituasjonen. I analysen av de 12 svarene som ble gitt, 7 fra ...