Provosert abort blant tenåringer i Finnmark - Tiltak som har bidratt til å redusere abortraten de siste år

• Main Author: Nilsen, Lisa Adeleide
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2019
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Gynekologi og obstetrikk: 756; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Gynecology and obstetrics: 756; MED-3950; Synes; Finnmark
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/21383

Klarer ikke gjennomføre sak: Failed to perform step 2 in Navigate Stage 'Activate Adobe Reader + Click Center' on page 'Read PDF' - Could not identify process owning the current foreground window Bakgrunn: Økt tilgjengelighet på prevensjon og relevante helsetjenester er viktige faktorer for å redusere antall provoserte aborter. De siste årene har det vært en betydelig reduksjon i antall aborter blant tenåringsjenter i Finnmark og landet forøvrig. Dette etter at det har vært igangsatt flere nasjonale tiltak gjennom handlingsplaner. Finnmark har tradisjonelt hatt høy abortforekomst i Norge og har høyest antall tenåringsaborter. Formålet er å undersøke hvilke tiltak som har bidratt til å redusere abortraten blant tenåringsjenter i Finnmark de siste årene. Materiale og metode: Det er innhentet data vedrørende bruk av hormonell prevensjon blant kvinner i alderen 15-19 år bosatt i Finnmark for perioden 2011-2016, som er fordelt på to tidskohorter 2011-2013 og 2014.2016. Opplysningene er om hvilke prevensjonsmetoder som ble benyttet og hvem som forskrev resepter på hormonell prevensjon. I tillegg også informasjon om tilgjengeligheten på lavterskeltilbud i Finnmark, som helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten. Data er innhentet fra abortregisteret, reseptregisteret, SSB og via spørreskjema besvart av jordmødre og helsesykepleiere i kommunene. Statistisk analyse er utført med kji-kvadrattest. Resultater: I studieperioden var det en økning i antall resepter på p-stav og hormonspiral, mens p-pille var den mest brukte metoden. Leger i spesialisering, allmennpraktikere, jordmødre og helsesykepleiere forskrev flest resepter på hormonell prevensjon til tenåringsjenter i Finnmark. Det var en signifikant økning i antall resepter utlevert med økonomisk substitusjon fra første treårsperiode til andre. Lavterskeltilbud var tilgjengelig i alle kommunestørrelser, og helsesykepleiere og jordmødre var en av profesjonene som forskrev flest resepter til målgruppen. Konklusjon: Det var en dreining mot flere resepter på sikre metoder som p-stav og hormon-spiral selv om det samlet ikke ble forskrevet flere resepter på hormonell prevensjon for tenåringsjenter i Finnmark. Ordningen med substituert prevensjon var mer brukt i studiens siste år. Lavterskeltilbudet i kommunene synes å være godt etablert, uavhengig av kommune-størrelse. Nasjonale tiltak synes å ha hatt effekt i Finnmark men fortsatt er det potensiale for å redusere antall tenåringsaborter ytterligere, særlig ved å rette oppmerksomheten mot å øke bruken av p-stav og hormonspiral. Emneord: Abort, provosert abort, prevensjon, p-piller, spiral, p-stav, minipille, p-plaster, p-ring, LARC, reseptregisteret, abortregisteret, tenåringer, Finnmark, Norge.