Hode- og halskreft i Tromsøundersøkelsen – En deskriptiv studie

• Main Author: Bolsøy, Regine Mari
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
• Subjects: ØNH; epidemiologi; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Oncology: 762; VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Onkologi: 762; MED-3950; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/21032

Bakgrunn og formål: Kreft i hode- og halsregionen (HNC, head and neck cancer) er på topp 10-listen av de mest dødelige kreftformene på verdensbasis. Insidensen varierer betydelig mellom ulike områder i verden, og i Norge utgjør kreftgruppen kun en liten andel av den totale kreftforekomsten. Ifølge Kreftregisteret var det 820 nye tilfeller HNC i Norge i 2018, noe som utgjorde vel 2 % av alle nye krefttilfeller. Vi ønsket med denne studien å kartlegge forekomsten av hode- og halskreft i en av Norges største befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen. Målet var å gi en deskriptiv fremstilling av fordelingen av kreft i de ulike lokalisasjoner i hode- og halsregionen, histologiske karakteristika, sykdomsstadium, alders- og kjønnsfordeling, samt forekomst av tilbakefall og sykdomsspesifikk død. Metode: Data er samlet inn ved gjennomgang av pasientjournaler for alle deltakere i Tromsøundersøkelsen («Tromsø 4–7») som er registrert hos Kreftregisteret med en kreftdiagnose i hode- og halsregionen. Etter datainnsamling ble det gjort deskriptive analyser i SPSS. Resultater: Kreft i orofarynx, munnhule og larynx var omtrent likt fordelt og utgjorde til sammen tre fjerdedeler av alle kreftdiagnosene i materialet. Plateepitelcarcinom utgjorde som forventet den største histopatologiske gruppen i materialet med 82 % tilfellene. Cirka 70 % av pasientene hadde lav T-status (T1/T2) ved diagnose, og omtrent en tredel hadde spredning til regionale lymfeknuter. Gjennomsnittsalderen varierte fra 58 år for orofarynxkreft til 70 år for hypofarynx. Det var omtrent to tredeler menn og en tredel kvinner i materialet. Konklusjon: Forekomsten av kreft i hode- og halsregionene blant deltakere i Tromsøundersøkelsen er sammenlignbar med andre tilsvarende nasjonale og internasjonale studier med tanke på tumorlokalisasjon, morfologi, alder og kjønnsfordeling.