Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene?
Bakgrunn: Akutt hjerteinfarkt er en ledende årsak til morbiditet og mortalitet på verdensbasis. Til tross for bedring i prognose etter gjennomgått infarkt, har man sett at mange av de som overlever ett hjerteinfarkt gjennomgår en ny kardiovaskulær hendelse. Det foreligger klare retningslinjer og god...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
UiT Norges arktiske universitet
2020
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/21018 |
id |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/21018 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftunivtroemsoe:oai:munin.uit.no:10037/21018 2023-05-15T15:45:23+02:00 Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene? Sandnes, Inga Lovise Halsvik 2020-06-15 https://hdl.handle.net/10037/21018 nob nob UiT Norges arktiske universitet UiT The Arctic University of Norway https://hdl.handle.net/10037/21018 openAccess Copyright 2020 The Author(s) VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771 MED-3950 Master thesis Mastergradsoppgave 2020 ftunivtroemsoe 2021-06-25T17:58:10Z Bakgrunn: Akutt hjerteinfarkt er en ledende årsak til morbiditet og mortalitet på verdensbasis. Til tross for bedring i prognose etter gjennomgått infarkt, har man sett at mange av de som overlever ett hjerteinfarkt gjennomgår en ny kardiovaskulær hendelse. Det foreligger klare retningslinjer og god kunnskap om sekundærprofylakse uten at dette ser ut til å fungere tilstrekkelig i praksis, hverken i Norge eller i Europa. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hva NLSH Bodø gjør for at pasienter innlagt med hjerteinfarkt skal nå behandlingsmålene for sekundærprofylakse. Materiale og metode: Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie som inkluderer et utvalg pasienter med ICD-10 kode I21x «akutt hjerteinfarkt» utskrevet fra NLSH Bodø i 2017. Data ble innhentet ved gjennomgang av journaler og blodprøvesvar i DIPS. 150 journaler ble gjennomgått og etter eksklusjon basert på forhåndsbestemte kriterier sto vi igjen med 102 pasientinnleggelser. Enkle utregninger ble gjort i Excel før datamaterialet ble overført til SPSS for sammenligning av ulike grupper ved bruk av t-test, kji-kvadrattest og fisher exact test. Resultat: Gjennomsnittsalderen ved hjerteinfarkt var 72,1 år. 33,3% av de som røykte ved innkomst hadde dokumentert anbefalt røykeslutt i epikrise. Hos 7,8% var det dokumentert at de hadde fått råd om fysisk aktivitet og hos 5,9% om kostholdsråd. 27,5% ble henvist til lærings- og mestringskurs. Blant pasienter med hypertensjon ved innleggelse sto 86,7% på antihypertensiva ved utskrivelse. 58,1% av de som sto på antihypertensiva ved utskrivelse var henvist til blodtrykkskontroll hos fastlege. 96,1% sto på platehemmende behandling og 75,4% på statiner ved utskrivelse. 35,5% oppfylte behandlingsmål for LDL i løpet av 12 måneder etter infarkt. Av diabetespasientene hadde 18,8% HbA1c innenfor behandlingsmål i løpet av 6 måneder og 25% i løpet av 12 måneder. Konklusjon: Flertallet av et utvalg pasienter innlagt ved NLSH Bodø med hjerteinfarkt i 2017 fikk i ikke råd om livsstilsendringer og ble heller ikke henvist til hjerteskole. En stor andel fikk medikamentell behandling etter retningslinjene. Til tross for dette var det langt fra alle som oppnådde de behandlingsmålene vi undersøkte. Sekundærprofylakse fortjener økt fokus i dagens medisinske praksis, spesielt den ikke-medikamentelle delen av behandlingen. Master Thesis Bodø Bodø University of Tromsø: Munin Open Research Archive Bodø ENVELOPE(14.405,14.405,67.280,67.280) |
institution |
Open Polar |
collection |
University of Tromsø: Munin Open Research Archive |
op_collection_id |
ftunivtroemsoe |
language |
Norwegian Bokmål |
topic |
VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771 MED-3950 |
spellingShingle |
VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771 MED-3950 Sandnes, Inga Lovise Halsvik Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene? |
topic_facet |
VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kardiologi: 771 VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Cardiology: 771 MED-3950 |
description |
Bakgrunn: Akutt hjerteinfarkt er en ledende årsak til morbiditet og mortalitet på verdensbasis. Til tross for bedring i prognose etter gjennomgått infarkt, har man sett at mange av de som overlever ett hjerteinfarkt gjennomgår en ny kardiovaskulær hendelse. Det foreligger klare retningslinjer og god kunnskap om sekundærprofylakse uten at dette ser ut til å fungere tilstrekkelig i praksis, hverken i Norge eller i Europa. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hva NLSH Bodø gjør for at pasienter innlagt med hjerteinfarkt skal nå behandlingsmålene for sekundærprofylakse. Materiale og metode: Studien er en retrospektiv kvalitetssikringsstudie som inkluderer et utvalg pasienter med ICD-10 kode I21x «akutt hjerteinfarkt» utskrevet fra NLSH Bodø i 2017. Data ble innhentet ved gjennomgang av journaler og blodprøvesvar i DIPS. 150 journaler ble gjennomgått og etter eksklusjon basert på forhåndsbestemte kriterier sto vi igjen med 102 pasientinnleggelser. Enkle utregninger ble gjort i Excel før datamaterialet ble overført til SPSS for sammenligning av ulike grupper ved bruk av t-test, kji-kvadrattest og fisher exact test. Resultat: Gjennomsnittsalderen ved hjerteinfarkt var 72,1 år. 33,3% av de som røykte ved innkomst hadde dokumentert anbefalt røykeslutt i epikrise. Hos 7,8% var det dokumentert at de hadde fått råd om fysisk aktivitet og hos 5,9% om kostholdsråd. 27,5% ble henvist til lærings- og mestringskurs. Blant pasienter med hypertensjon ved innleggelse sto 86,7% på antihypertensiva ved utskrivelse. 58,1% av de som sto på antihypertensiva ved utskrivelse var henvist til blodtrykkskontroll hos fastlege. 96,1% sto på platehemmende behandling og 75,4% på statiner ved utskrivelse. 35,5% oppfylte behandlingsmål for LDL i løpet av 12 måneder etter infarkt. Av diabetespasientene hadde 18,8% HbA1c innenfor behandlingsmål i løpet av 6 måneder og 25% i løpet av 12 måneder. Konklusjon: Flertallet av et utvalg pasienter innlagt ved NLSH Bodø med hjerteinfarkt i 2017 fikk i ikke råd om livsstilsendringer og ble heller ikke henvist til hjerteskole. En stor andel fikk medikamentell behandling etter retningslinjene. Til tross for dette var det langt fra alle som oppnådde de behandlingsmålene vi undersøkte. Sekundærprofylakse fortjener økt fokus i dagens medisinske praksis, spesielt den ikke-medikamentelle delen av behandlingen. |
format |
Master Thesis |
author |
Sandnes, Inga Lovise Halsvik |
author_facet |
Sandnes, Inga Lovise Halsvik |
author_sort |
Sandnes, Inga Lovise Halsvik |
title |
Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene? |
title_short |
Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene? |
title_full |
Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene? |
title_fullStr |
Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene? |
title_full_unstemmed |
Sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – Hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene? |
title_sort |
sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt – hva gjøres for å oppnå behandlingsmålene? |
publisher |
UiT Norges arktiske universitet |
publishDate |
2020 |
url |
https://hdl.handle.net/10037/21018 |
long_lat |
ENVELOPE(14.405,14.405,67.280,67.280) |
geographic |
Bodø |
geographic_facet |
Bodø |
genre |
Bodø Bodø |
genre_facet |
Bodø Bodø |
op_relation |
https://hdl.handle.net/10037/21018 |
op_rights |
openAccess Copyright 2020 The Author(s) |
_version_ |
1766379754509828096 |