Korttidsresultater og reseksjonsmarginer for leverreseksjoner ved UNN etter implementering av laparoskopisk teknikk.

• Main Author: Paulsen, Regine Liavik
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Gasteroenterologisk kirurgi: 781; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Gastroscopic surgery: 781; MED-3950; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/20997

Bakgrunn: Leverreseksjoner utføres på bred indikasjon, og er en etablert behandlingsform for både maligne og benigne tilstander. Prosedyren har tradisjonelt sett vært utført med åpen teknikk, men i de senere år har også laparoskopi fått sin plass i behandlingen. Formålet med denne oppgaven er å beskrive utvikling i bruk av lapasoskopi, indikasjoner, komplikasjoner og reseksjonsmarginer for leverreseksjoner utført ved UNN Tromsø i perioden f.o.m 2008 t.o.m 2018. Vi ønsker spesifikt å se om innføring av laparoskopisk teknikk har ført til endringer i komplikasjonsrater eller økt andel ufrie reseksjonsmarginer (R1). Materiale og metode: Studien er en retrospektiv gjennomgang av prospektivt samlede data i Elektronisk pasientjournal (EPJ). Alle pasienter i DIPS UNN Tromsø 2008-2018 med NCSP- prosedyrekode tilsvarende «leverreseksjon» er inkludert i studien. Biopsier feilkodet som reseksjon er ekskludert. Pasientdemografi, peroperative- og postoperative variabler er innhentet, analysert og sammenlignet mellom pasienter operert med åpen og laparoskopisk teknikk. Analyser er gjort i SPSS. Resultater: Totalt 369 leverreseksjoner fordelt på 323 unike pasienter ble utført ved UNN Tromsø i studieperioden. Blant disse var 242 operert med åpen teknikk, mens 127 var påbegynt laparoskopisk. I studieperioden har det vært en økning i årlig volum av leverreseksjoner totalt, og en økende andel utføres laparoskopisk. Inngrep startet laparoskopisk hadde signifikant kortere liggetid (p = 0,001) og færre korttidskomplikasjoner sammenholdt med åpne operasjoner (p = 0,019, OR 0,3 (CI 0,1-0,8)). I løpet av studieperioden forelå det en signifikant reduksjon av komplikasjoner for alle inngrep samlet, mens man så en økning av total R1-rate i studiepopulasjonen. Det var ingen signifikant forskjell i fordeling R0/R1 mellom gruppene. Konklusjon: Med henblikk på postoperative komplikasjoner og reseksjonsmarginer, har laparoskopisk teknikk i løpet av studieperioden blitt vellykket implementert som standard klinisk praksis ved UNN Tromsø. Den økende andelen ufrie render for leverreseksjoner totalt er imidlertid bekymringsverdig, og bør forbedres.