Erfaringer med utprøving av en modell for praksisveiledning på masternivå
Bakgrunn: Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Nokut har vært opptatt av praksisstudiene og gitt føringer for å styrke kvaliteten på veiledning, veiledningskompetanse og samarbeid mellom ulike aktører. Studier viser at veiledningskompetanse er viktig for å ivareta kvaliteten i praksisveiledningen...
Published in: | Sykepleien Forskning |
---|---|
Main Authors: | , |
Format: | Article in Journal/Newspaper |
Language: | Bokmål |
Published: |
Norsk Sykepleierforbund
2020
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/20718 https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.83026 |
Summary: | Bakgrunn: Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Nokut har vært opptatt av praksisstudiene og gitt føringer for å styrke kvaliteten på veiledning, veiledningskompetanse og samarbeid mellom ulike aktører. Studier viser at veiledningskompetanse er viktig for å ivareta kvaliteten i praksisveiledningen. Master i helsefag. Studieretning psykisk helse ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) fikk medio desember 2017 samarbeidsmidler for å utvikle en modell for praksisveiledning. Hensikten var å styrke kvaliteten på studentveiledningen, veiledningskompetansen til praksisveiledere og lærerveiledere, og samarbeidet mellom UiT og praksisfeltet. Prosjektgruppen, som besto av representanter fra spesialist- og kommunehelsetjenesten samt UiT, utviklet og gjennomførte modellen og har vært referansegruppe for studien. Etter at vi hadde prøvd ut modellen, utformet vi studien. Innholdet i modellen var fagdager, metaveiledning og teamveiledning av studenter i gruppe. Studien undersøker erfaringer med utprøving av modellen. Hensikt: Hensikten var å utvikle kunnskap om erfaringene med å prøve ut praksisveiledningsmodellen. Metode: Designet er deskriptivt og eksplorativt. Kvalitativ metode med fokusgruppediskusjon er brukt for datainnsamlingen. Analysen besto av systematisk tekstkondensering. Resultat: Analysen resulterte i tre hovedkategorier: 1) utvikling av kompetanse knyttet til refleksjon, struktur, metode og ledelse i veiledning, 2) utvikling av samarbeid gjennom felles faglig plattform for veiledning, gjensidig respekt og forståelse for hverandres kompetanse og bidrag, og 3) praksismodellen bidro til læring og bevisstgjøring gjennom refleksjon og øving i fellesskap over tid med kombinasjon av teori og praksis Konklusjon: Hensikten med studien var å undersøke erfaringer med en modell for praksisveiledning der intensjonen var å styrke kvaliteten på veiledning, veiledningskompetanse og samarbeid. Studien viser at felles fagdager, metaveiledning og teamveiledning ... |
---|