Betydning av tilbakemelding om avvikende FEV1-verdier i Tromsø 7

• Main Author: Norum, Julie
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
• Subjects: Tromsøundersøkelsen; The Tromsø Study; befolkningsundersøkelse; spirometri; FEV1; avvikende prøvesvar; tilbakemeldingsrutiner; VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine; Social medicine: 801; VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin; sosialmedisin: 801; MED-3950; Føre; Tromsø; Verdier
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/20587

Bakgrunn: Spirometri er en anbefalt undersøkelse for å diagnostisere og undersøke for obstruktiv lungesykdom. Deltakerne i Tromsø 7 som måler en FEV1 < 70 % (grenseverdi på FEV1 < 65 % hos deltakere > 70 år) fikk et informasjonsskriv på spirometriposten med anbefaling å kontakte sin fastlege. Denne informasjonen kan være en stor fordel for deltakeren hvis det kan avdekke risiko for alvorlig sykdom som kan forebygges. Men denne informasjonen kan også føre til unødige bekymringer. Hensikt/problemstilling: Undersøke hvordan deltakere i Tromsø 7 opplever å få tilbakemeldingen av avvikende FEV1-verdier. Problemstillingen omfatter hvilke erfaringer deltakerne forteller om, og hvilke helsemessige konsekvenser de opplever etter tilbakemeldingen. Metode: Oppgaven består av en kvantitativ del med deskriptiv statistikk, og en kvalitativ del med dybde – og telefonintervju. Den kvalitative analysen ble gjennomført etter Malterud sin tilpasning av systematisk tekstkondensering i fire trinn av de fem dybdeintervjuene og seksten telefonintervjuene. I den kvantitative analysen ble det gjennomført en frekvensfordeling og en bivarat analyse fra spørreskjemaene med 128 deltakerne. Resultat: Den systematiske tekstkondenseringen av dybdeintervjuene resulterte i fire hovedtemaer: ”Prøvesvar som forventet”, ”Refleksjon rundt røyking”, ” Utilstrekkelig kommunikasjon i oppfølging hos lege” og ”Økt motivasjon”. Deltakere fortalte at informasjonen om de avvikende prøvesvarene ikke førte til noen helsemessige konsekvenser, men flertallet ønsket likevel å få informasjonen. I den kvantitative analysen oppgir 63 % av deltakerne at informasjonen var svært nyttig, og 41% at de skal kontrollere sin lungefunksjon hos egen fastlege. Konklusjon: Tilbakemeldingen bør fortsatt gis ut til deltakere siden den kan føre til en diagnostisering av en deltaker med en uoppdaget lungesykdom som for eksempel KOLS. Det vil også gi en stor helsemessig gevinst hos de deltakerne som blir mer motivert til å starte egentiltak som røykestopp og fysisk ...