Brukermedvirkning i samiske områder. Praktisering av urfolkskunnskap innen psykisk helsevern

Brukermedvirkning er et ideal for norske myndigheter og helsevesen, og en rettighet for personer som benytter seg av tjenester, også innen psykisk helsevern. Et relevant spørsmål er om brukermedvirkning representerer en majoritetsforståelse for brukerorienterte tjenestetilbud, og om en slik forståel...

Full description

Bibliographic Details
Published in:Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund
Main Authors: Mathisen, Vår, Sørly, Rita
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:Norwegian Bokmål
Published: Det Kgl. Bibliotek 2020
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/20455
https://doi.org/10.7146/tfss.v17i33.123586
Description
Summary:Brukermedvirkning er et ideal for norske myndigheter og helsevesen, og en rettighet for personer som benytter seg av tjenester, også innen psykisk helsevern. Et relevant spørsmål er om brukermedvirkning representerer en majoritetsforståelse for brukerorienterte tjenestetilbud, og om en slik forståelse direkte kan overføres til arbeid med samisk befolkning. Hensikten med vår studie er å få økt kunnskap om brukermedvirkning innen psykisk helsevern i samisk kontekst. Våre forskningsspørsmål for denne artikkelen er hva som hemmer og fremmer brukermedvirkning, sett fra fagutøveres perspektiver. Vi har intervjuet ni tjenesteutøvere ved Samisk nasjonal kompetansetjeneste innen psykisk helsevern og rus (SANKS) som til daglig jobber med samiske pasienter. I analysen har vi anvendt et interaksjonsteoretisk perspektiv, som fokuserer på samhandling mellom personer, kulturelle omgivelser og aktiviteter som utføres i fellesskap. Gjennom en tematisk analyse har vi kommet frem til tre forhold som gjør seg gjeldende i utøvelsen av brukermedvirkning i samisk kontekst: 1) selvstendighet og hardførhet, 2) terapeutisk tilpasning av kunnskap og erfaring, 24 Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund, nr. 33, 23-46 3) handlingsrettede relasjoner. I en kunnskaps- og urfolksbasert tilnærming kan disse forholdene forstås som en helsefremmende og kulturtilpasset behandling. Vår studie danner grunnlag for nye spørsmål innen klinikk og forskning; hvordan vil en best mulig helsetj