Nyutdannede grunnskolelæreres faglige fordypning og masteroppgave – relevant for skolen?

• Published in: Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis
• Main Authors: Antonsen, Yngve, Jakhelln, Rachel Elise, Bjørndal, Kristin Emilie W
• Format: Article in Journal/Newspaper
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: Cappelen Damm Akademisk 2020
• Subjects: VDP::Social science: 200::Education: 280; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280; Arctic; Faget; Norway; Arktis*; Arctic University of Norway; UiT The Arctic University of Norway
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/19446; https://doi.org/10.23865/up.v14.2209

Femårig masterutdanning for grunnskolelærere ble pilotert ved UiT Norges arktiske universitet fra 2010 og innført i Norge fra 2017. Utdanningen innebærer faglig fordypning i tre fag for lærere i 5.−10. trinn, eller fire fag for lærere i 1.−7. trinn. Masteroppgaven skal være profesjonsrettet, praksisorientert og relevant for skolen. Denne kvalitative studien undersøker hvordan de to første kullene av grunnskolelærere med fullført masterutdanning fra UiT får anvendt sin faglige fordypning, og hvordan de erfarer relevansen av masteroppgaven etter ett år i yrket. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med 29 lærere, og som er tematisk analysert i NVivo 11. Resultatene viser at nyutdannede som i hovedsak underviser bare i fag med faglig fordypning eller et ekstra fag, arbeider i ungdomsskolen. Lærere som underviser i fag med faglig fordypning opplever mestring og motivasjon og bruker ulike didaktiske tilnærminger, spesielt i faget hvor de skrev sin fagdidaktiske masteroppgave. Lærere som underviser i fag uten faglig fordypning bruker tid og energi på å lære seg fagkunnskap og didaktikk, men erfarer utilstrekkelighet. Lærere i barneskolen underviser i opptil fire fag uten faglig fordypning. Masteroppgave og faglig fordypning i lærerutdanningen krever at både skoleledere, lærere og forskere er oppmerksomme på fordeling av undervisningsfag mellom lærere generelt og i barneskolen spesielt. A new five-year master’s program for primary and lower secondary school teachers was piloted at UiT The Arctic University of Norway in 2010, and was later implemented in Norway in 2017. The new program entails increased subject-specialization in three or four subjects for teachers, in addition to a profession- and practice-oriented master thesis. This study investigates how the first teachers graduating from the pilot at UiT utilize their subject-specialization, and how they experience the relevance of their thesis after one year in employment. Our data consists of thematically analyzed, semi-structured interviews with 29 teachers. Important findings are: Teachers that mainly teach their specialization subjects work in lower secondary school. The teachers experience mastery and motivation and use different didactical approaches when teaching subjects within their specialization, especially teachers who wrote a thesis with a didactical focus. Teachers in primary schools, however, teach up to three to four subjects without specialization. These teachers report having to put down substantial effort learning how to teach new subjects, as well as experiencing a need for didactical approaches. The master thesis and subject specialization in the new teacher education master’s program in Norway requires continued attention from school leaders, teachers and researchers with regards to subject organization.