Kulturfeltet som inntak til integrering. En studie av kulturaktiviteters potensiale som integreringsarenaer.

• Main Author: Vatne, Christine Andersen
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2020
• Subjects: Samfunnsplanlegging og kulturforståelse; kulturfeltet; integrering; integreringsarena; encounter; empowerment; VDP::Social science: 200::Sociology: 220; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220; SPL-3900; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/19380

I denne oppgaven har jeg utforsket kulturaktiviteters potensiale som integreringsarenaer, med utgangspunkt i et flerkulturelt barneteater og en ungdomsklubb i Tromsø. Jeg er opptatt av hvilke implikasjoner deltakelse i slike aktiviteter kan ha for integrering, og hva kulturfeltets metoder bidrar med og til i denne sammenhengen. I en tid der steder i verden stadig blir mer mangfoldige, er det viktig med kunnskap om hvordan vi kan leve godt sammen på tross av forskjeller og ulikhet. Å undersøke hvordan integrering kan «gjøres» på gode måter, ser jeg som en viktig del av det. Ambisjonen med denne studien er derfor å bidra til kunnskapsproduksjonen på migrasjonsforskningsfeltet. Kulturaktiviteters potensiale som integreringsarenaer har blitt utforsket gjennom intervjuer med deltakere i aktivitetene, ledere og andre involverte i dem, samt personer tilknyttet aktivitetene eller deltakerne. Jeg har også gjort feltarbeid i form av deltakende observasjon. Analysen er inspirert av perspektiver på integrering, samt innsikter fra «encounter»-begrepet og «empowerment»-begrepet. Studien viser at deltakelse i kulturaktiviteter har ført til krysskulturelle relasjoner, og «deltakerkompetanser» i form av kunnskaper om samfunnet, økt selvtillit, samt språk- og kulturferdigheter. En betingelse for disse utfallene ser ut til å være at kulturaktiviteten er planlagt og organisert. I aktivitetene jeg har studert står det sentralt å ikke skape segregerende skiller mellom deltakerne. Eksempelvis snakkes ikke eksplisitt integrering om, da det bidrar til å tydeliggjøre forskjeller. I stedet tilrettelegges det for å kunne være sammen, gjøre noe sammen og knytte bånd gjennom det. På tross av et varierende fokus på integrering mellom aktivitetene jeg har studert, har begge praksiser som kan sees som inkluderende. På ungdomsklubben kommer dette til utrykk gjennom et tydelig fokus på å være for alle, og i barneteatergruppa gjennom et fokus på å fremheve det som er likt mellom barna uavhengig av bakgrunn. Analysen peker også på noen utfordringer knyttet til aktivitetenes potensiale som integreringsarena. I teatergruppa handler dette om kommunikasjon og eksklusivitet, og på ungdomsklubben om mangel på arrangerte aktiviteter, samt lite fokus på å nå et flerkulturelt publikum.