Keratocyttlignende celler fra hornhinne og hud hos atlantisk laks (Salmo salar L.). Mikro- og nanoplast, mitokondrieutveksling, fusjonering og celletunneler

• Main Authors: Svartaas, Ole Kristian Helstad, Kjølstad, Eskil Mossige
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2020
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923; VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923; BIO-3955; Salmo salar
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/19342

Huden og hornhinnen utgjør fiskens forsvarsbarrierer mot ytre påkjenninger. Begge har mobile celler kalt keratocytter. Dette er en av de mest bevegelige cellene som er kjent. Cellene gjenoppretter raskt barrieren hvis vevet skades ved å vandre ut fra sårkantene mot midten av såret. Sårhelingen effektiviseres ved at cellene bedriver fagocyttisk aktivitet av fremmedlegemer. Siden cellene er meget viktig i sårheling og som barriere overfor patogener og fremmedlegemer var ønsket å studere disse nærmere for å se hvordan cellene håndterte plastpartikler (polystyren i mikro- og nanostørrelse). Videre ble det observert interessante trekk med cellene, som kunne være mitokondrieutveksling, cellefusjonering og tunneldannelse. Dette ble undersøkt ved bruk av avanserte konfokalmikroskop av typen «GE Delta Vision Elite» og «NanoLive 3D Cell Explorer». Skjell og hornhinne ble høstet fra 22 stk. atlantisk laks (salmo salar L.). Fra prøvene vandret keratocyttlignende celler som var morfologisk ganske like, men hornhinnecellene varierte mer i størrelse. Cellene så ut som speilegg med en ellipseformet cellekropp som mobilitetsorganet lamellipodium strakk seg over 180° rundt i en kanofasong. Cellene kunne være sammenkoblet med celletunneler kalt «tunneling nanotube» (TNT). Den lengste TNT hos hudcellene ble målt til 381 µm (rundt 9,5 cellelengder) og 92 µm hos hornhinnecellene. Elleve ulike fluorescensfarger for visualisering av cellekomponenter ble testet på hudcellene. Tre farger fungerte tilfredsstillende; «MitoTracker Green» (MTG), «MitoTracker Orange» (MTO) og «LysoTracker Red» (LTR). Av disse ble MTG og LTR testet på hornhinnecellene, som så ut til å reagere på samme måte. Ved eksponering for polystyrenpartikler på henholdsvis 503 nm og 955 nm ble cellene farget med LTR. Målet var å se etter opptak av plastpartikler og dens interaksjon med lysosomer, som er kjent for å bryte ned fremmedlegemer. Dette kunne ikke verifiseres. Ut fra observasjoner kan det antas at celler fra både hornhinne og hud fusjonerte. Det ble også vist at ...