Utfordringer på doktorgradsveien. Faktorer som kan forebygge eller øke stress hos doktorgradsstudenter

• Main Authors: Flægstad, Tarjei Koren, Nilsen, Hans Olaf
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
• Subjects: VDP::Social science: 200::Psychology: 260; VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260; PSY-2901; Føre; Arktis*
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/18984

Av doktorgradsstudenter på norske universiteter, er det en fjerdedel som ikke fullfører innen normert tid. Det er lite forskning på hvorfor det er slik i Norge. Å øke gjennomstrømningen vil være nyttig for stipendiaten og har samfunnsøkonomisk gevinst. Denne studien har sett på faktorer som kan virke inn på engasjement og utbrenthet hos norske doktorgradsstudenter. Økt engasjement og mindre utbrenthet kan bidra til at flere fullfører innen normert tid og at færre hopper av doktorgraden. Først gjennomførte vi en kvalitativ studie hvor vi intervjuet 9 doktorgradsstudenter fra UiT Norges arktiske universitet. Vi spurte om hva de anså som stressfaktorer og ressurser i arbeidet deres. I tråd med internasjonal forskning opplevde studentene at sosial støtte fra veileder og forskningsgruppe var viktige ressurser. I tillegg var motivasjon og autonomi viktig for informantene våre. Jobb-familie-konflikt og liten tro på egen faglighet var stressorer i doktorgraden. Videre utførte vi en kvantitativ studie med et større utvalg fra til sammen fem universiteter (N = 256). For å finne krav og ressurser i arbeidet, benyttet vi jobbkrav-ressursmodellen. Våre funn var i tråd med modellen, som predikerer at høye krav gir mer utbrenthet, mens mye ressurser gir økt engasjement og mindre utbrenthet. De kvantitative resultatene bekreftet at sosial støtte og veiledning var viktige ressurser. Av krav var jobb-familie-konflikt fortsatt sentral, mens arbeidsintensitet framkom som en ny type krav. Et annet nytt funn, var at opplevd kompetanse delvis medierte effekten fra ressurser til engasjement, og den svekket i tillegg forholdet mellom krav og utbrenthet. Gjennom å styrke ressursene hos doktorgradsstudenter kan jobbengasjement øke og utbrenthet minske. Dette kan føre til økt produktivitet og mindre ønske om å slutte i jobben. Dette vil ha ekstra effekt hvis det også rettes fokus mot å styrke opplevd kompetanse hos stipendiaten. Disse tiltakene kan bidra til at flere fullfører doktorgraden innen normert tid og at færre dropper ut. Nøkkelord: norske doktorgradsstudenter, phd, jobbkrav-ressursmodellen, stress, utbrenthet, engasjement.