| Summary: | Sentralt i den norske fornorskningspolitikken fra 1851 til 1921 stod Finnefondet, en underpost av opplysningsvesenets understøttelsesfond, som skulle brukes til å lære samene og kvenene norsk. Det tradisjonelle synet har vært at lønnstillegget ble brukt aktivt til å drive fornorskning, sammen med en språkinstruks som satte grenser på bruken av samisk og kvensk i undervisningen. Denne forestillingen har takket være nyere undersøkelser slått sprekker da stort sett alle som søkte fikk lønnstillegg i årene 1901-1902. Mine undersøkelser bygger videre på dette, med å avdekke bruken av lønnstillegget under skoledirektør Bernt Thomassen, samt å avklare noe av forvirringen omkring hva lønnstilleggene faktisk var. Mine funn har vært at lønnstilleggene har stort sett vært brukt slik tiltenkt og at skoledirektør Thomassen gjorde tilsynelatende ingenting til å presse lærerne med lønnstillegget. Deler av dette kan knyttes til den rollen Thomassen tok blant lærerkorpset, spesielt i Vest-Finnmark, men også som følge av at han i store tilfeller fungerte som en støttespiller og rådgiver for lærerne.
|
|---|