Har jordmødre og helsesøstre i Nord-Norge nødvendig kunnskap om det essensielle sporstoffet jod og om jodstatus blant gravide og ammende kvinner? MISA 2-undersøkelsen 2017–2018

• Main Author: Nygård, Marie Engdal
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750; HEL-3950; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/18691

Sammendrag Bakgrunn: Mild til moderat jodmangel er påvist hos gravide og ammende kvinner i Norge, noe som kan påvirke hjerneutviklingen til fosteret og redusere barnets IQ. Jordmødre og helsesøstre har en sentral rolle i veiledning av utsatte grupper knyttet til svangerskap og ammeperiode. Denne studien evaluerer i hvilken grad jordmødre og helsesøstre i Nord-Norge har nødvendig kunnskap om jod relatert til svangerskap og ammeperiode. Metode: Datamaterialet er fra en spørreundersøkelse i 2017/2018 blant 283 jordmødre og helsesøstre i MISA 2 studien (Miljø i svangerskapet og i ammeperioden). Kunnskapsnivået om jod ble evaluert ut fra fem spørsmål, som igjen ble anvendt for å kalkulere en samlet poengskår. Deskriptive analyser og logistisk regresjon ble gjort for å evaluere kunnskapsnivå og finne eventuelle påvirkende faktorer for nødvendig kunnskap. Resultater: Kunnskapsnivået blant jordmødre og helsesøstre var varierende og til dels mangelfullt vedrørende jodkilder, anbefalt inntak, helsekonsekvenser hos foster og småbarn, utsatte grupper og gravide/ammende kvinners jodstatus. Gjennomsnittsskåren for kunnskap ble 7 av 18 mulige poeng, uten signifikant forskjell mellom profesjonene (p = 0,130). Meget god / svært god kompetanse i forhold til god kompetanse om kosthold var, for helsesøstrene, assosiert med tilfredsstillende kunnskap om jod (≥ 10 poeng) med justert OR 3,89 (95 % KI 1,48–10,22). Den justerte oddsen på 5,03 (95 % KI 1,64–15,45) for tilfredsstillende kunnskap ved lavere kunnskap om kosthold kan kanskje forklares med generelt økt jodfokus siste to årene. Faglig oppdatering gjennom norskspråklige tidsskrift/vitenskapelige artikler var grensesignifikant for helsesøstre, mens erfaring og fagmiljø var uten betydning for kunnskap om jod. For jordmødre var ingen av faktorene assosiert med jodkunnskap. Konklusjon: Helsesøstre og jordmødre i Nord-Norge har ikke nødvendig kunnskap om jod. Ut fra dagens jodmangel, er det derfor et straksbehov for tiltak som forbedrer kunnskapen om jod blant jordmødre og helsesøstre. Nøkkelord: jodmangel, svangerskap og ammeperiode, kunnskap, jordmor, helsesøster English abstract is found in the thesis.