| Summary: | Gjengitt med forlagets tillatelse. Norsk fiskerinæring har gjennomgått betydelige teknologiske og organisatoriske endringer. Blant annet har de tidligere frie fiskeriene blitt lukket, og en rekke styrings- og reguleringssystemer er innført. Fra å være basert på uformell organisering og implisitt styring, fikk vi gjennom 1980- og 90-åra ei fiskerinæring som var gjenstand for eksplisitt styring. Etter tusenårsskiftet ser vi konturene av ei kybernetisk organisert fiskerinæring, der styring og regulering på nytt bygges inn i næringa. Denne utviklinga aktualiserer spørsmålet om hvordan vi skal forvalte og regulere nye fiskerier, for eksempel etter raudåte (Calanus finmarchicus). Her vil det fra starten av kunne være hensiktsmessig å organisere ei raudåtenæring med styrings- og reguleringsmekanismer som gjør at næringa sjøl kan ta ansvaret for regulering, kontroll og overvåkning av egen aktivitet. Denne artikkelen beskriver og drøfter effektene av kybernetiseringa av fiskerinæringa og gir et nytt perspektiv på hvordan styring av fiskerinæringa skjer.
|
|---|