Reinnleggelser på intensivavdeling i Bodø. Et kvalitetssikringsprosjekt ved intensivavdelingen Nordlandssykehuset Bodø

Bakgrunn: Reinnleggelse på intensiv er valgt ut som en av flere kvalitetsindikatorer for intensivavdelinger i Norge og Europa. Reinnleggelse er forbundet med høyere mortalitet og morbiditet for pasienten, og økte liggetider og ressursbruk på intensivavdelinger. Formålet med denne oppgaven er å beskr...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Vikan, Ida Marie Nyhagen
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: UiT Norges arktiske universitet 2018
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/10037/18440
Description
Summary:Bakgrunn: Reinnleggelse på intensiv er valgt ut som en av flere kvalitetsindikatorer for intensivavdelinger i Norge og Europa. Reinnleggelse er forbundet med høyere mortalitet og morbiditet for pasienten, og økte liggetider og ressursbruk på intensivavdelinger. Formålet med denne oppgaven er å beskrive pasientene som reinnlegges på intensivavdelingen ved NLSH Bodø, og identifisere årsaker til at de blir reinnlagt og sammenligne dem med pasienter som ikke reinnlegges. Materiale og metode: Vi studerte rapporter fra Norsk Intensivregister, en spesialisert rapport fra det pasientadministrative systemet DIPS som leverer data til NIR og opplysninger i pasientjournal. Vi inkluderte pasienter innlagt på intensivavdelingen i Bodø mellom 2011-2015. Vi ekskluderte pasienter under 18 år, de som ikke var ekte intensivpasienter og pasienter som døde under første intensivopphold. Pasientene ble delt inn i to grupper etter om de ble reinnlagt eller ikke reinnlagt. Ulike parametere ble sammenlignet mellom gruppene ved hjelp av Students t-test (paret og uparet) for kontinuerlige data, samt Fisher’s exact test for kategoriske data. Det ble gjennomført journalgjennomgang for å finne årsaken til reinnleggelse. Den ble klassifisert som primær og sekundær årsak etter APACHE II inndelingen. Resultater: 76 pasienter ble reinnlagt (7,2%). Pasienter ble i gjennomsnitt reinnlagt 5,3 døgn etter forrige opphold. De som senere ble reinnlagt hadde høyere alder, var oftere planlagt kirurgiske og var sjeldnere medisinske ø-hjelpspasienter enn de som ikke ble reinnlagt. Reinnlagte hadde høyere 60,- og 90-dagers mortalitet og lengre liggetid på sykehus. De vanligste primære årsaker til reinnleggelse var respiratorisk svikt, gastroenterologisk svikt, kardiovaskulær/sirkulatorisk svikt og sepsis. De vanligste sekundære årsaker var kardiovaskulær/sirkulatorisk svikt, respiratorisk svikt, sepsis og nevrologisk svikt. Analysene oppdaget en kritisk feil i rapportene fra NIR og disse kunne ikke brukes. Konklusjon: Reinnleggelsesraten var høyere enn 4% som er målet satt av NIR. Pasienter som reinnlegges hadde høyere mortalitet og liggetid, og det er derfor alvorlig å bli reinnlagt. Oppgaven førte til en korreksjon av Norsk Intensivregisters rapporter av betydning for alle intensivavdelinger i Norge.