Klinisk presentasjon av infeksjon og sepsis hos pasienter eldre enn 75 år. En kvalitetssikringsstudie for UNN Tromsø med fokus på SIRS, qSOFA, delir og antibiotikabruk

• Main Author: Abelson, Kristine Gornitzka
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2019
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Infeksjonsmedisin: 776; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Communicable diseases: 776; MED-3950; Tromsø
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/18419

Bakgrunn og formål: Infeksjon og sepsis opptrer hyppig hos de eldste pasientene og sepsisrelatert mortalitet øker. Formålet med oppgaven var å kartlegge det kliniske bildet hos de eldste pasientene som innlegges med infeksjon og/eller sepsis, og se om sepsis-syndromet fanges opp ved hjelp av dagens tilgjengelige scoringsverktøy. Vi ønsket å studere om de eldste pasientene hadde en atypisk presentasjon og/eller forsinket fysiologisk respons på infeksjon. Vi studerte bruk av antibiotika og registrerte grad av journalføring og dokumentasjon blant helsepersonell. Metode: Oppgaven er en kvalitetssikringsstudie for UNN Tromsø, og kartleggingen ble gjennomført ved journalgjennomgang av pasienter ≥ 75 år som ble innlagt med mistenkt pneumoni eller urinveisinfeksjon i perioden 01.01.17-31.12.17. Vi registrerte variabler ved innleggelse (dag 0) og påfølgende dag (dag 1). Resultater: 139 pasienter ble inkludert i studien. Ved innleggelse ble det av behandlende lege mistenkt sepsis hos 52 (37,7%) pasienter og 78 (56,9%) og 23 (16,6%) pasienter hadde henholdsvis ≥ 2 SIRS- og ≥ 2 qSOFA-kriterier. Leukocytose og økt respirasjonsfrekvens var hyppigste presentasjon. Kliniske observasjoner gjort dag 1 viste ikke forverring sammenlignet med observasjoner utført dag 0. Ved innleggelse ble 38,3% av pasientene registrert som ikke orienterte og 9,4% ble oppfattet å ha mistenkt delir eller akutt forvirring. Det var 36 (36,3%) pasienter som fikk antibiotika innen 1 time etter ankomst. Blant pasienter med ≥ 2/4 SIRS- eller ≥ 2/3 qSOFA-kriterier fikk henholdsvis 43,1% og 70,5% antibiotika innen en time. Samlet sett fikk 70,5% av pasientene antibiotika i henhold til nasjonale retningslinjer, og Cefotaxim var det hyppigste foretrukne startvalg. Dokumentasjon av SIRS- og qSOFA-kriteriene ved innleggelse var gjennomgående langt bedre blant sykepleiere sammenlignet med leger. Dokumentasjon av mental status var gjennomgående mangelfull. Konklusjon: Vi kunne ikke observere en atypisk eller forsinket patofysiologisk respons på infeksjon ettersom kliniske og parakliniske målinger dag 1 var gjennomgående bedre enn det som ble registrert i mottak. Blant pasienter der behandlende lege mistenkte sepsis, var det langt flere som hadde≥ 2/4 SIRS-kriterier og lang færre som hadde ≥ 2/3 qSOFA-kriterier. Tilsvarende forskjeller er funnet i andre lignende studier, og det er reist tvil om qSOFA fanger opp de dårligste pasientene. Det bør innarbeides bedre rutiner for både å identifisere og dokumentere delir og akutt forvirring. Det bør jobbes systematisk for å redusere tid fra ankomst til antibiotika blir gitt, og en må i større grad følge nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i håp om å redusere bruken av Cefotaxim.