Carotiskirurgi ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø, 2009-2014

• Main Author: Wegger, Helene Mathilde
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2015
• Subjects: VDP::Medisinske Fag: 700::Klinisk medisinske fag: 750::Kar- og thoraxkirurgi: 782; VDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750::Vascular and thoracic surgery: 782; MED-3950; Tromsø; Utfall; Nord-Norge
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/18397

Carotis endarterektomi (CEA) er en kirurgisk metode som utføres for å forebygge nye emboliske hendelser (TIA, slag, amaurosis fugax) fra stenose i arteria carotis interna. De viktigste indikasjonene for operasjon er hjerneslag, TIA eller amaurosis fugax, og en høygradig stenose (70-99%). Operasjonen bør utføres innen 2 uker etter den emboliske hendelsen for at pasienten skal ha mest nytte av den. De viktigste komplikasjonene er nerveskade, peroperativt cerebralt insult, og blødning. Denne oppgaven er en retrospektiv studie som dekker 6 års materiale av pasienter som har gjennomgått CEA ved UNN Tromsø i perioden 2009-2014. Dips ble brukt til å finne informasjon om pasientene. Formålet med oppgaven var å finne ut om variasjon i operasjonsteknikk (patch, shunt) gir utslag i forskjellig resultater, hvor lang tid det tar fra den emboliske hendelsen til pasientene får operasjon, om retningslinjer for dette blir holdt, og antall per- og perioperative komplikasjoner. Stenosegrad, alders- og kjønnsfordeling ble også undersøkt. I perioden 2009-2014 ble 177 inngrep utført ved UNN Tromsø, på 172 pasienter. Gjennomsnittsalderen var 70,9 år, og 71% av pasientene var menn. Det ble brukt patch hos 6,2%, og shunt hos 92,1%. Perioperativ risiko for slag og død var 9,0,%, og perioperativ risiko for alvorlig slag og død var 3,9%. Forekomsten av nerveskader var 5,1%, og forekomsten av reoperasjon på grunn av blødning var 1,7%. 142 av inngrepene var symptomatiske stenoser, hvorav 79,4% fikk operasjon innen 2 uker etter symptomdebut. 81,9% av alle pasientene hadde en høygradig stenose (70-99%). Retningslinjene for tidsforløp ble holdt hos 79,4% av pasientene. Patch og shunt utgjorde ingen forskjell i utfall av operasjon. Perioperativ risiko for slag og død var på lik linje med andre pasientmaterialer, men det manglet informasjon om den perioperative perioden hos alle pasientene. Oppfølging av pasientene bør bedres for å få et mer nøyaktig tall for perioperativ slag og død.