Antigen- og plasmid baserte vaksiner mot pankreas sykdom forårsaket av salmonid alphavirus (SAV-3) i atlantisk laks (Salmo salar L.)

• Main Author: Sørmo, Kristian Gillebo
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2018
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923; BIO-3955; Bukt; Gata; Sav’; Salmo salar
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/18320

Pankreassykdom utgjør et stort problem i norsk oppdrettsnæring, og forårsaker store økonomiske tap samt redusert fiskevelferd. Selv ved vaksinering med dagens kommersielle vaksiner er utbruddene fortsatt økende som antyder at dette er en fremtidig trussel og det kreves ytterligere tiltak for å få bukt med problemet. Inaktiverte helvirusvaksiner benyttet i dagens næring, har vist seg effektiv mot ekstracellulære patogener, men fremstår mindre effektiv mot intracellulære patogener. Imidlertid har nye vaksinestrategier vist seg lovende, hvor blant annet DNA-vaksiner har vist seg meget effektive mot enkelte virussykdommer. Det er antatt at DNA vaksinasjon induserer både cellulær og humoral immunrespons – som er viktig for beskyttelse mot virus. For å styrke den cellulære immun responsen kan molekylære adjuvanser benyttes. Transkripsjonsfaktorene T-bet, GATA-3 og Eomes har vist seg å være sentrale ved T-celle differensiering til ulike T-effektor celler, og preliminære resultater har vist at plasmider kodende for disse er kandidater for å øke vaksinerespons mot patogener. I dette studiet ble det til sammen testet 6 ulike vaksiner mot salmonid alphavirus (SAV-3), vaksinene var inaktiverte helvirusvaksiner, vaksiner med plasmid molekylære adjuvanser og DNA vaksine. De molekylære adjuvansene bestod av plasmid kodende for transkripsjonsfaktorene T-bet, GATA-3 og Eomes. Disse ble gitt i kombinasjon med inaktivert helvirusvaksine. Fisken injisert med vaksinene ble undersøkt i et immuniseringsforsøk og smitteforsøk, hvor fokus var tilvekst, antistoffrespons og histopatologiske endringer. Disse tre ble også benyttet som indikator på beskyttelse. Resultatene fra immuniseringsforsøket antydet at vaksinene ikke påvirket tilvekst etter immunisering, og noen vaksiner induserte god antistoff respons – spesielt vaksine basert på høy dose av inaktiverte helcellevirus. Tas alle indikatorene med, viste DNA vaksinen, og noen vaksiner med molekylære adjuvanser (Eomes og GATA-3) også god effekt.