Samfunn av tarmparasitter hos ørret (Salmo trutta) og røye (Salvelinus alpinus) i to innsjøer i Troms

• Main Author: Rasch, Kristine Broback
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT The Arctic University of Norway 2019
• Subjects: VDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Fiskehelse: 923; VDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Fish health: 923; BIO-3955; Beite; Finnes; Røye; Salvelinus alpinus; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/18305

I denne studien ble de fire komponentsamfunnene av tarmparasitter hos ørret og røye sammenlignet i de nærliggende innsjøene Takvatn og Fjellfroskvatn i Troms. I førstnevnte innsjø finnes i tillegg stingsild. Totalt 100 ørret og 90 røye ble undersøkt på ettersommeren 2018. Alle tarmparasittene ble registrert hos ørret og røye i begge innsjøene, unntatt ørretmark og røyemark som infiserte henholdsvis kun ørret og røye. Tarmparasittene ble kategorisert som hoppekrepsoverført (ørretmark, røyemark, Proteocephalus sp. og Dibothriocephalus spp.) eller bunndyroverført (marflomark og tarmikter). Det var forventet å finne forskjeller i komponentsamfunn hos ørret og røye grunnet ulik habitat- og beiteadferd hos fiskeartene. Videre var det forventet å finne likheter i komponentsamfunn mellom røyepopulasjonene siden de opprinnelig stammer fra samme populasjon og utnytter trolig de samme næringsressursene. Parasittsamfunnet hos røye hadde høyere diversitet enn hos ørret i begge innsjøene. Dette kan forklares med at røye er mer generalist og dermed har en bredere næringsnisje enn ørreten. Røyemark hadde den høyeste prevalensen hos røye i begge innsjøene, mens tarmikter hadde den høyeste prevalensen hos ørret i begge innsjøene. Dette kan være et resultat av beite på hoppekreps hos røye og beite på bunndyr hos ørret. Renkonens indeks viser en stor overlapp mellom parasittsamfunnene hos de to ørretpopulasjonene og en liten overlapp mellom røyepopulasjonene. En liten overlapp i parasittsamfunn hos røye kan være et resultat av ujevn fordeling av parasittartene i parasittsamfunnene. Dette kan være en følge av individuell næringsspesialisering hos røye eller abiotiske/biotiske forskjeller mellom innsjøene. Ørretmark og Dibothriocephalus spp. viste en større prevalens og abundans hos ørreten i Takvatn enn i Fjellfroskvatn. Disse parasittene kan reetableres hos ørreten som en følge av beite på fisk, da gjerne stingsild. Resultatene viste en liten grad til reetablering av disse parasittene hos ørret i Takvatn. Intraspesifikk konkurranse ...