Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800

• Main Author: Trædal, Vidar
• Format: Doctoral or Postdoctoral Thesis
• Language: Bokmål
• Published: Universitetet i Tromsø 2009
• Subjects: kirkehistorie; kirkearkeologi; kirkearkitektur; bosetningshistorie; VDP::Humaniora: 000::Arkitektur og design: 140::Arkitektur- og designhistorie: 141; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Kulturhistorie: 075; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Middelalderhistorie: 081; VDP::Humaniora: 000::Historie: 070::Nyere tids historie (før 1800): 082; VDP::Humaniora: 000::Arkeologi: 090::Nordisk arkeologi: 091; VDP::Humaniora: 000::Teologi og religionsvitenskap: 150::Religionsvitenskap; religionshistorie: 153; Troms og Finnmark; Trondenes; Finnmark; Troms
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/1801

I avhandlingen kartlegges alle kjente og mulige kirkesteder i de to nordligste fylkene, og kirkebygningene som har stått her. Arbeidet tar utgangspunkt i sagalitteratur og eldre topografiske beskrivelser, kirkeregnskaper fra 16- og 1700-tallet, eldre tegninger og foto, arkeologiske registreringer og egne befaringer. Særlig har den systematiske gjennomgangen av det geistlige arkivmaterialet fra 16- og 1700-tallet gitt ny kunnskap om kirkearkitekturen i landsdelen forut for 1800. Kirkeetableringens sammenheng med den generelle bosetningshistorien understrekes og undersøkes. Et hovedpoeng i avhandlingen er hvordan bosetningshistorien, med en norrøn befolkning i Sør-Troms i yngre jernalder, kolonisering av Nord-Troms i høgmiddelalderen, og av det ytre kystlandskapet i Finnmark i senmiddelalderen, virker på kirkeetableringen. Dette førte senere til at tre ulike kirkelige instanser hadde kontroll over kirkene og forsvarte sine økonomiske interesser i høg- og senmiddelalderen: Domkapitlet i Trondheim kontrollerte Sør-Troms gjennom kollegiatkirken på Trondenes, den kongelige kapellgeistligheten satt med Nord-Troms med utgangspunkt i det kongelige kapellet på Tromsøya, og erkebiskopen kontrollerte Finnmark gjennom fiskeværskapellene. Ettersom avviklingen av disse forholdene i etterreformatorisk tid også skjedde på forskjellige tidspunkt, er det mulig å se resultatene av den tidlige bosetningsutviklingen – også i selve kirkearkitekturen – så sent som på 1700-tallet.