Fangeleirer, kulturminnevern og arkeologi. Materielle erindringer fra Lyngenlinjen.
Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Lyngenstillingen, en tysk forsvarslinje som ble bygget i løpet av høsten 1944 og vinteren 1945 i Storfjord, Troms fylke. Undersøkelsesområdet ligger i Norddalen, en forlengelse av Kitdalen som ligger innerst ved Lyngenfjorden. Her ligger restene etter tyske fang...
| Published in: | Norwegian Archaeological Review |
|---|---|
| Main Author: | |
| Format: | Doctoral or Postdoctoral Thesis |
| Language: | Bokmål English |
| Published: |
UiT Norges arktiske universitet
2020
|
| Subjects: | |
| Online Access: | https://hdl.handle.net/10037/17356 |
| Summary: | Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Lyngenstillingen, en tysk forsvarslinje som ble bygget i løpet av høsten 1944 og vinteren 1945 i Storfjord, Troms fylke. Undersøkelsesområdet ligger i Norddalen, en forlengelse av Kitdalen som ligger innerst ved Lyngenfjorden. Her ligger restene etter tyske fangeleirer. Hovedfokuset for avhandlingen har vært å se nærmere på hvordan en arkeologisk vinkling på fangeleirer kan gi andre og ukjente beretninger om krigen. Det er derfor benyttet ordinære arkeologiske metoder, herunder befaring, registrering og utgraving av fangeleirene Spittal og Kitzbühel. Avhandlingen fokuserer på krigsminnenes endrede status i etterkrigstiden, hvordan en arkeologisk tilnærming kan belyse andre og tidligere glemte beretninger i leirene, samt hvordan krigsminnenes ofte negative og forvrengte fremtoning påvirker oss og våre omgivelser. Undersøkelsene viser hvordan en arkeologisk tilnærming til en tidsperiode som i dagens disiplinære landskap oppleves som for ung og nær, og som for historisk dokumentert og studert, likevel er genuint arkeologisk. På bakgrunn av dette stilles det blant annet spørsmål ved kulturminnevernets økende interesse for krigsminner, og i hvilken grad blir krigsminners særegne identitet ivaretatt i møte med forvaltningen? Gjennom feltarbeid har det også vært viktig å undersøke ruinenes og tingenes materielle utsagnskraft og hvilke alternative erindringer de kan belyse og fremkalle. De materielle beretningene har i stor grad vært utelatt fra de historiske fortellingene, noe som har medført at krigens mindre attraktive og mer banale og trivielle sider har kommet i skyggen. Men nettopp her ligger arkeologiens unike potensiale. De arkeologiske funnene som har framkommet gjennom mine undersøkelser gir ingen ferdige, komplette og sammenhengende beretninger fra Spittal eller Kitzbühel. De gir derimot små innblikk i hendelser og hverdagslige situasjoner som ofte er frigjort fra historiens lineære forløp, overliggende korrekthet, og fastsatte preferanserammer. Gjennom tingenes varighet ... |
|---|