En komparativ casestudie om balansert målstyring i en norsk kommune. Et verktøy eller et symbol?

• Main Authors: Markussen, Marte-Henrikke, Markussen, Jens-Markus
• Format: Master Thesis
• Language: Bokmål
• Published: UiT Norges arktiske universitet 2019
• Subjects: VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210; VDP::Social science: 200::Economics: 210; BED-3901H; Harstad
• Online Access: https://hdl.handle.net/10037/16747

Harstad kommune innførte styringsverktøyet balansert målstyring som et resultat av et pilotprosjekt. Konseptet balansert målstyring ble introdusert av Kaplan og Norton på begynnelsen av 1990-tallet. Formålet med balansert målstyring er å operasjonalisere overordnet strategi til både finansielle og ikke-finansielle mål i en samlet ramme, oftest kalt et målekort. I form av en komparativ casestudie undersøker vår studie hvordan ledere i sektorene for helse og omsorg og teknisk og service i Harstad kommune bruker målekortet. Ut ifra dette ønsket vi å finne ut hva målekortet måler, hvordan det blir anvendt og hva det blir anvendt til, samt andre effekter av bruk av målekortet. Vi valgte en kvalitativ tilnærming for å besvare problemstillingen og utførte fem dybdeintervjuer for innsamling av data. Resultatet fra intervjuene viser at målekortet er godt kjent i de to utvalgte sektorene, men viser en ulik bruk av målekortet. I helse og omsorg-sektoren blir målekortet brukt mer indirekte til både kontroll og beslutninger, mens i teknisk og service-sektoren blir målekortet brukt som et kontrolldokument. Det er også brukt som et rapporteringsformat for rapportering oppover i kommunen via enkeltpersoner. Videre viser resultatene at målekortet legitimerer lederens handlinger, samt at det er et balansert maktforhold i informasjonsflyten.