| Summary: | I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt deler av talemålsutviklinga i Vardø. Jeg har sett nærmere på hvordan lang n og l, som opprinnelig har hatt palatal uttale i Vardø, realiseres av en gruppe språkbrukere i byen. Informantene i denne studien er 16 språkbrukere fra Vardø. Åtte av dem er i alderen 17-19 år, fire er mellom 30 og 45 år og de fire i den eldste gruppa er mellom 59 og 70 år. Funnene viser at palatal /n/ holder seg bedre enn /l/ i Vardø. Samtidig viser studien også at den palatale uttalen er den som er mest frekvent, også blant de fleste ungdommene. Det ser ut til at det er sosiale føringer for dette trekket i byen, og heller enn å se til regionalisering eller standardisering for å forklare variasjonen, må en se på lokale forhold. Den viktigste faktoren for de språklige valgene ser ut til å være forholdet til nabobyen Vadsø. Talemålet i nabobyen forbindes med språkkontakt som følge av mye finsk innvandring, og det ser ut til at språkbrukerne i Vardø tydelig opponerer språklig mot nabobyen for å markere den lingvistiske og sosiale avstanden mellom dem. Den palatale uttalen ser med andre ord ut til å stå sterkt hos mange av språkbrukerne i Vardø. Dette henger også sammen med at den palatale uttalen anses for å være et salient trekk av språkbrukerne selv, og noe som knytter talemålet deres til en nordnorsk varietet.
|
|---|